Jeg har kikket gjennom Miljøpartiet De Grønnes (MDGs) energiprogram. Det er stort sett identisk med programmene til de andre små miljøpartiene som alle synes å ha begynt å tvile på EUs klimakvotesystem og på vindkraft som et fornuftig klimatiltak (Venstre er vel et unntak).

Men dessverre er troen på havvind desto større og mer illusorisk. Om man i Norge bygger 5-10 TWh med havvind de nærmeste 20 årene (optimistisk anslag) er dette ubetydelig i forhold til EUs energiforbruk (årlig vel 20.000 TWh, derav 90 % fossil energi), (altså maks. 0.01 prosent av forbruket i EU). Kostnadene blir enorme – alt til ingen nytte.

Lite gjennomtenkt

Men det verste i MDGs program er forslaget om at «Statnett må prioritere utbygging av mellomlandslinjer som bidrar til fornybar energiutbygging og eksport av fornybar energi». Forslaget er dårlig gjennomtenkt, oser av kunnskapsmangel og av mangel på politisk innsikt. I realiteten er Norges overskudd på fornybar energi svært lite, og bør egentlig brukes her hjemme om klimaforliket skal lykkes.

Dessverre har ikke MDG oppfattet at kraftbransjen har tenkt å bruke de planlagte eksportkablene til noe helt annet enn eksport av vårt lille overskudd av energi. Kraftbransjens hensikt med å foreslå nye kabler til Tyskland og England, er dels å maksimere sitt overskudd, gjennom eksport av minst halvparten av vår vannkraft, noe som dels må kompenseres ved import av nesten like mye fossil energi fra EU (og litt vindkraft fra Danmark).

Fungerer ikke

Det skal altså eksporteres så mye kraft at strømprisen kan flerdobles om vinteren og våren, når kablene eventuelt er strukket om 8-9 år. Den halvprivatiserte kraftbransjen har lenge klaget over at den norske vannkrafta «dessverre»— bare kan brukes i Norge (den er «innelåst»).. Med flere nye kabler til EU, kan ingen hindre EU i å påtvinge oss sin «frie flyt», også av vannkraft.

Dette ene punktet om mellomlandskabler utelukker at MDG vil kunne fungere som et konstruktivt miljø- og klimaparti.