Marit Eikemo

Denne utsikten får vi ikke tilbake før til høsten igjen, sier Wolfgang Goga i Fjellveien 94. Det er like før bladene spretter på trærne og danner en grønn demning mot byen. I veien nedenfor huset har kommunen laget en utsiktspost med tilhørende benker.

— Om sommeren er det ingen som setter seg her, for da stirrer de bare rett inn i denne grønne veggen, sier han.

Fristelser i det grønne Goga er ikke alene om å ergre seg over det han mener er viltvoksende skog i Fjellveien. Tidligere denne uken kunne vi lese at noen hadde tatt motorsagen i egne hender og sagd ned åtte-ti trær i Forskjønnelsen.

— Vi er jo blitt fristet vi også, men forsvarer selvsagt ikke at folk går til et slikt drastisk steg, sier han.

Gogas kone opptrådte derimot svært så ansvarlig da hun henvendte seg til Bergen kommune for tre år siden. De kom på befaring, men har siden ikke gitt lyd fra seg.

— Det vittige var at de sa seg villige til å fjerne trærne på den private eiendommen ved siden av - mot betaling. Trærne på deres egen eiendom derimot, har de åpenbart ikke ressurser til å gjøre noe med.

Utarbeider forvaltningsplan Ifølge Goga, er det så lenge siden kommunen har ryddet opp i området, at han ikke er i stand til å huske det.

— Trærne vokser og hindrer stadig mer utsyn. Det må da gå an å tynne litt i rekkene? Dette er jo en offentlig vei som skal være til glede for hele byen. På flere strekk er det så tett at man ikke ser noen ting, sier Goga.

Bydelsgartner i Bergenhus bydel, Tor Kristiansen, kan ikke huske den spesielle saken i Fjellveien, men hevder at hver sak blir faglig vurdert. Etter påtrykk fra publikum skal Grønn avdeling utarbeide en forvaltningsplan for Fjellveien. Denne er nå utsatt til 2003. I mellomtiden vil det blir gjort beskjedne tiltak langs enkelte strekninger. Da er det hovedsakelig de yngste løvtrærne og undervegitasjonen som blir ryddet.

Komplisert

— Vi skal både ha åpne utsiktsplasser og strekninger der skogen får vokse i fred. Etter min mening fremstår Fjellveien slik i dag. Jeg kan ikke tenke meg at det blir gjort dramatiske endringer i dette bildet, sier Kristiansen.

Han forstår at enkelte mennesker kan ønske seg bedre utsikt, men understreker at saken er langt mer komplisert enn som så. Mange av trærne har en viktig funksjon ved å holde løsmasser på plass i skråningen, og dessuten skal det biologiske mangfoldet ivaretas.

Fremmedfølelse for trær

— Nabokrangling og det at folk tar til motorsager, vil nok etterhvert bli et tiltakende problem, ifølge Bernt-Håvard Øyen ved Norsk Institutt for Skogforskning.

— Dette forteller både om gjengroingsproblemet og den fremmedfølelsen enkelte føler for de få trærne vi har i byen, sier han.

Øyen stiller seg uforstående til at det skal være et problem med såkalte grønne vegger i Fjellveien. Dette er blant de stedene i Bergen hvor de mest bemidlede menneskene bor, og her bør beboere sammen med kommunen bidra til å tynne og pleie skogen på skikkelig vis.

— Det er ikke mye skog i Bergen sentrum. Dersom vi vil bevare Bergen som en grønn by, må vi ta vare på de trærne som er her, sier han.

Ung skog kommer ofte tett opp. Men dersom denne får utvikle seg i fred, vil den gradvis kvistrense seg, ifølge Øyen. I tillegg kan bestandene kvistes opp og pleies av kyndige folk.

Da vil det igjen bli mulig å skimte havet gjennom trestammene, lover Bernt-Håvard Øyen.

GRØNN IRRITASJON: – Denne utsikten kan vi bare glemme helt frem til høsten igjen, sier Wolfgang Goga i Fjellveien.
Foto: Oddleiv Apneseth