Bergen ligger faktisk under gjennomsnittet for norske kommuner i etablering av nye aksjeselskaper. Dette til tross for at storbyene generelt har langt flere nyetableringer per innbygger enn andre kommuner.

Hele Hordaland kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet i antall nyetableringer. Aller dårligst er Samnanger Vaksdal og Fedje.

I Sogn og Fjordane er gründerkulturen dårligere enn landsgjennomsnittet i alle kommunene, unntatt lille Solund.

Seksårsperiode

Bergens Tidende har prøvd å lage en slags «gründerindeks» for storbyene og alle kommunene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Indeksen er basert på innbyggertallet i kommunene delt på antall nye aksjeselskaper. For å unngå tilfeldig utslag fra ett år til et annet, har vi regnet gjennomsnittet av årlige nyetableringer i seksårsperioden fra 1997 til og med 2002.

Forsker Ove Osland ved Stiftelsen for samfunns— og næringslivsforskning (SNF), kjenner næringslivet på Vestlandet bedre enn de fleste. Han advarer mot å fintolke tallene i en slik indeks, men tror likevel den i grove trekk forteller en del om nyskapningen i de enkelte kommunene, og ikke minst i regionene i de to fylkene.

— Særlig for små kommuner vil antall nyetableringer være så beskjedent at selv om man ser dem over seks år, kan utslagene bli tilfeldige. Antall nye aksjeselskaper trenger selvfølgelig heller ikke bety nye arbeidsplasser, sier Osland.

Store areal kan bety noe

Han tror det kan være flere årsaker til at Bergen kommer så dårlig ut.

— En statistisk forklaring kan være at Bergen kommune har en veldig stor utstrekning som inkluderer store boligområder rundt bykjernen. Vi kan se på de største nabokommunene til Bergen at antall nyetableringer er nokså beskjedent i forhold til alle som bor der. Særlig Oslo kommune er konsentrert med store boområder utenfor kommunegrensene. Oslo har da også omtrent dobbelt så mange nyetableringer som Bergen.

Ikke med på it-bølgen

At Bergen, til tross for sitt store areal, skulle være så mye svakere enn de andre store byene tror han også kan forklares med strukturelle og konjunkturmessige forhold.

— Bergen var kanskje ikke med på it-bølgen i samme grad som de andre store byene. Tallene forteller ikke hvor mange av disse it-selskapene som har overlevd. Osland peker på at næringer som Bergen er sterke på som olje, fisk og maritime virksomheter har hatt stagnasjon og til dels tilbakegang denne perioden. Samtidig har deler av handelsvirksomheten, særlig i sentrum, slitt.

Ildsjeler kan forklare mye

Når storbyene generelt har flere nyetableringer enn distriktet kan det skyldes tilgang på arbeidskraft og at bedrifter med behov for underleveranser ligger der.

— Dessuten er det her mulighetene er størst for kobling av kompetanse og for deling av utgifter. Utkantene vil på sin side kunne friste med billigere arealer.

Bortsett fra storbyene ser det ikke ut til å være noen sammenheng mellom kommunes størrelse og fart på nyetableringene.

Osland tror heller ikke forklaringen skyldes hvilke partier som har styrt de enkelte kommunene. Derimot vil enkeltpersoner kunne være rene lokomotivene for utviklingen, særlig i små lokalsamfunn. Disse ildsjelene av noen gründere kan finnes både i næringslivet, i kommuneadministrasjonen, i politikken eller i en kombinasjon av disse.

— Vi ser da også at denne gründerånden dyrkes og gir status en rekke steder som preges av vekst og nyskapning, sier Osland.

Kraftpenger til nyskapning

Av de mer strukturelle forhold har Osland merket seg at flere små kommuner med store kraftinntekter i Hordaland ser ut til å ha evne og vilje til å satse deler av sine ressurser på nyskapning. Han sikter da særlig til Modalen, Ulvik, og til dels Eidfjord.

— Når man ikke ser helt samme tendens i små kommuner i Sogn og Fjordane, er jeg redd at «flukten fra landsbygda» slår sterkere inn her.

Austevoll betrakter han som fylkets sunnmøringer. Deres sterke etablerertall overrasker derfor ikke.

Tøffere verden for Osterøy

At småbedriftskommunen fremfor noen, Osterøy, ikke kommer bedre ut forklarer han med at internasjonaliseringen har innhentet bedriftene der.

— Vi har sett en del på Osterøy. Der finnes mange konkurranseutsatte småbedrifter som opplever en enda tøffere internasjonal konkurranse. Vi har derfor registrert at de er blitt færre og uten at det har dukket opp noen ny underskog.

Når Samnanger og Vaksdal kommer så dårlig ut tror Osland at det bare delvis kan forklares med tøffe tider for tekoindustrien.

— Det skyldes nok først og fremst at dette er små kommuner med begrensede ressurser som faller inn i skyggen av Bergen.

FORTELLER NOE: - Gründerindeksen som Bergens Tidende har laget må ikke fintolkes, men forteller nok noe om forskjeller i nyskapning og vekst mellom storbyene og de enkelte regionene i Hordaland og Sogn og Fjordane, mener forsker ved SNF, Ove Osland.<p/>FOTO: KNUT STRAND