Spør gründere om hva som gjorde dem til nettopp det, så svarer de gjerne litt sprikende. Noen vektlegger tilgang til kapital, ideer eller nettverk. Andre viser til «medfødte» karaktertrekk som risikovilje og tro på egne ferdigheter. Og så har du dem som trekker frem alle disse grunnene.

Da er man omtrent like langt.

Aksjespekulanter

I ny forskning undersøker vi hvor mye risikovilje teller for om en person blir gründer eller ikke. Vi antar at det å investere i aksjer på Oslo Børs avslører risikovilje. Grunnen er enkel: Det er ikke uvanlig at aksjer faller mer enn en tredel i verdi i løpet av et år (det er selvsagt heller ikke uvanlig med tilsvarende verdiøkning). Deretter undersøker vi om de mer risikovillige har større sjanse for å bli gründer i fremtiden. 400.000 yrkesaktive norske menn er med i undersøkelsen.

Men først noen fakta:

Handlet du aksjer på Oslo Børs på 1990-tallet, er det omtrent en og en halv gang så stor sjanse for at du ble gründer på 2000-tallet sammenlignet med dem som ikke kjøpte aksjer. Det betyr ikke at sjansen for å bli gründer er stor. Bare tre prosent av aksjeinvestorene ble det. I en gruppe ikke-investorer med sammenliknbar formue, alder og inntekt, ble to prosent gründere.

Vi tror risikovilje er grunnen til at de samme personene investerte på Oslo Børs og startet nytt selskap.

Fart og spenning

En kan avsløre risikovilje på andre måter enn ved kjøp av aksjer, for eksempel gjennom hvilken bil en kjører. Vi finner at personer som eier en bil med kraftig motor, har mye større sjanse for å bli gründer enn dem som satser på færre hestekrefter. Det gjelder selv etter at vi har tatt høyde for kjønn, inntekt og andre variabler.

Enda en måte å demonstrere risikovilje på, er gjennom hvor mye gjeld man tar opp i forhold til inntekten. Høyere gjeldsgrad kan bety en finere bolig, men gir også større risiko for å komme i finansielt uføre. Vi finner at personer med høy gjeldsgrad har nesten en og en halv gang så stor sjanse for å bli gründere som dem med lav gjeld i forhold til inntekten.

Dårligere ideer

Men hvordan går det med gründerne?

Bedrifter som ble startet av mer risikovillige personer, gjør det dårligere enn bedrifter der gründerne er av den mer forsiktige typen. De med ballast som aksjeinvestorer, har mye lavere salgsinntekter og mindre sjanse for å overleve enn selskap der gründeren ikke har investert i aksjer. Resultatet er det samme selv etter at vi tar hensyn til bransjeforskjeller og størrelsen på de nyetablerte bedriftene.

Vi tror grunnen er at de mer risikovillige er mindre selektive når de siler ideer. De hopper på nye ideer raskere — kanskje litt for raskt - mens en mindre risikovillig person venter til den riktige ideen dukker opp (noe den kanskje aldri gjør).

Hestehode foran

Vi kan anta at personer med større tro på seg selv er mer tilbøyelig til å etablere egen virksomhet enn å være ansatt i en bedrift. Det har vi testet på investorer som kjøper og selger aksjer i stort tempo. Ideen er at hyppig aksjehandel avslører større tro på egen evne til raskt å tolke markedsinformasjon. De vil, i alle fall i egne øyne, ligge et hestehode foran resten av markedet, og vil forsøke å utnytte dette til egen fordel ved å handle ofte.

Undersøkelsen viser at personer som handler aksjer ofte, har mye større sjanse for å starte nytt selskap enn dem som endrer aksjeporteføljen sin sjeldnere.

Innbilte ferdigheter

Men vi finner ingen klar sammenheng mellom høyt tempo og hvor vellykket virksomheten er. Gründerne oppnår heller ikke høyere avkastning i aksjemarkedet enn andre. Faktisk ser vi at også de som tapte penger på børsen på 90-tallet, er mer tilbøyelig til å satse på en gründertilværelse enn andre.

Troen på egne ferdigheter virker derfor mer basert på innbilning enn på realiteter.

Hva så?

Undersøkelsen tyder på at forskjeller i risikovilje mellom folk kan forklare hvem som blir gründere og hvem som ikke blir det. I hvert fall et godt stykke på vei.

Vi tror kunnskapen kan ha betydning for landets økonomiske politikk. Innovasjon Norge, som eies av Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene, deler for eksempel ut milliarder av kroner i lån, stipend og tilskudd til unge bedrifter hvert år. Tanken bak tiltakene er at det største hinderet for flere og bedre gründerbedrifter er mangelen på private investorer.

Klinten og hveten

Ut fra undersøkelsen kan vi også lure på om Innovasjon Norge satser mest på risikovillige personer med middelmådige ideer. Spørsmålet er da om dette er en klok bruk av fellesskapets midler. For det kan jo tenkes at bedriftene som finansieres av Innovasjon Norge, ikke har fått lån av private investorer. Med andre ord; investorene gjennomskuer at bedriftene ikke holder spesielt høy kvalitet.

I så fall skal vi ikke gråte over markedssvikt, men juble over at markedet klarer å skille klinten fra hveten.

GRAFIKK: Kay Åge Strøm-Grøtan