• Skuffende, sier Aina Heldal Bøe om svaret fra statsminister Jens Stoltenberg i Nathan-saken.

Bøe har skrevet to brev til Stoltenberg, hvor hun ber om at Nathan-saken blir satt på vent, inntil stortingsmeldingen om «barn på flukt» står ferdig. Denne er ventet i løpet av våren og kan åpne for at en del av de papirløse barna kan få bli i Norge.

For Nathan og familien har dette lenge vært deres eneste håp.

I svarbrevet skriver statsministeren at det er viktig at barn ikke blir et virkemiddel for å få en oppholdstillatelse som man i utgangspunktet ikke fyller vilkårene for.

Statsministeren skriver videre at sakene til de papirløse barna ikke vil bli satt på vent og legger til at avtalen med Etiopia innebærer gunstige ordninger for dem som returnerer frivillig.

Dette provoserer Bøe, som mener det virker som om Stoltenberg viser til at det er velferdsgoder som avgjør om hvorvidt familiene til de papirløse barna ønsker å reise hjem eller ikke.

— Sendes til et diktatur

— Dette handler ikke om velferdsgoder eller penger, men om at en familie kanskje skal bli sent tilbake til et diktatur. Reiser Nathan og familien til Etiopia, står Nathan i fare for å miste foreldrene sine, sier hun.

Aina Heldal Bøe har lenge engasjert seg for Nathan Eshete og familien. Hennes sønn er en Nathans beste kamerat.

Hun synes det er trist at statsministeren ikke nevner barnas tilknytning til riket i sitt svarbrev. Dette er noe som ifølge loven skal vektlegges ekstra tungt.

— Nathan fyller syv år i mai og kjenner ikke til noe annet enn Norge. Hensynet til barna må veie tyngst. Dette handler om barnas rettigheter, sier hun.

I brevet refererer Stoltenberg til at det er Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE) som avgjør slike saker og sier at han ikke har myndighet til å gripe inn i enkeltsaken.

Videre skriver han: «Mitt utgangspunkt er at alle som trenger beskyttelse i Norge, skal få det. Når det ikke foreligger et beskyttelsesbehov, er det ikke grunnlag for å gi opphold på humanitært grunnlag, må imidlertid konsekvensen være avslag og påfølgende retur. Dette gjelder selv om det er barn med i bildet.»

- Gjør vondt å lese

Han skriver at det oppstår vanskelige dilemmaer når enkelte likevel nekter å reise frivillig.

«Barna har ikke skyld i foreldrenes valg og handlinger, og hensynet til barnets beste kan tilsi at norske myndigheter tar grep for å sikre at barn ikke blir værende lenge i en slik situasjon.»

Asfaw Eshete, faren til Nathan syntes det var vondt å lese Stoltenberg sitt svar.

— Jeg får følelsen av at statsministeren skyver ansvaret over på oss foreldre. Dette handler om barnerettigheter og ikke om oss foreldre, sier han.

Han reagerer også på at Stoltenberg skriver at det er gunstige ordninger for dem som reiser frivillig. Pappa Eshete har bodd og arbeidet i Norge i ti år. Han frykter fengsel og tortur i hjemlandet som han måtte reise fra på grunn av sin politiske aktivitet. Norge er det eneste landet i Europa som har utleveringsavtale med Etiopia.

Han forteller at det er lenge siden familien har kunnet slappe av og nyte livet.

— Det er tungt ikke å vite hva som skjer i fremtiden. Det føles som om vi svever rundt i løse luften, uten å ha noe endelig mål, forteller han.

Krever handling

Bøe krever nå at saken enten blir satt på vent eller at «barn på flukt»-meldingen kommer før 15. mars.

Etter dette kan familien bli tvangsutsendt.

— De kan ikke bare sende ut Nathan eller andre barn i samme situasjon som ham, når det kan være et håp i at reglene endres. Det er skuffende at statsministeren er så sikker i sin sak og bare skriver at «slik er reglene», når vi vet at Etiopia ikke er et godt land å komme tilbake til, sier hun.

Nå er hun i gang med et tilsvar til statsministeren.

— Når jeg får motstand, blir jeg bare enda mer motivert. Jeg skal gjøre alt jeg kan for at denne familien skal få bli. Ingenting er viktigere enn barnas trygghet, sier hun.

DILEMMAER: Statsminister Jens Stoltenberg skriver at det oppstår vanskelige dilemmaer når enkelte nekter å reise frivillig. ARKIVFOTO: HÅVARD BJELLAND