Det går gjetord om regnbyen Bergen, trur bergensarane. Det finst til og med turistar som blir skuffa når dei må ta til takke med blå himmel.

Det går ikkje gjetord i Thailand. Men det kjem til å gjere det.

— Visste de korleis vêret kan vere?

— Not really.

Det regnar.

Pragin Surachetpong er skuffa. Litt skuffa. Litt våt. Veldig kald.

Det regnar meir.

— Eg har vore her før, seier reiseleiar Swae Hapooriwat som har kledd seg i norsk ull.

Førtito thailandske turistar valde seg fem dagar i oktober. Fløyen, Flåm, Voss, etc: Noreg i eit klissvått nøtteskal.

Det regnar sidelengs.

Førtito thailandske turistar trykkjer seg inn i sjappa der troll og elg og strålande solskin i fine bøker og bilete fortel om eit anna Bergen, eit anna Fløyen, ein annan klode.

Ei kvinne går så langt som å sjå på solbriller.

Det regnar oppover. Det regnar verkeleg oppover.

Swae Hapooriwat står i døropninga, inne, og ser tankfullt ut på den surrealistiske scenen som utspelar seg der ute, framandgjorte landsmenn som tullar seg inn i plastikk, klamrar seg til paraplyar og lyttar til sirener som stig opp frå den disige sivilisasjonen.

Det haglar.

Det tettar seg til i døropninga.

— I love this place! seier reiseleiaren.

Han kjøper seg ein is.