I dag skal Høyesterett ta stilling til om retten har anledning til å beslutte å ta DNA-prøve av en død person.

Min klient mener at den avdøde var hans far, da moren sa at det var en gammel dom som fastsatte farskapet

Sverre Hernæs, advokat til 73-åringen

Saken kom opp etter at en mann døde på et gamlehjem i Sogn og Fjordane i 2011.

Noen dager etter hans død meldte den nå 73 år gamle mannen seg som arving til mannens syvsifrede formue.

- Bakteppet er at min klient hele livet har trodd at den avdøde var hans far, da moren sa at det var en gammel dom som fastsatte farskapet.

73 år gammel farskapssak

Det sier 73-åringens advokat Pål Sverre Hernæs i Help Forsikring.

Avdøde ble i 1941 frikjent fra farskapet, men dømt til å betale bidrag likevel. Dette kunne skje etter datidens lovgivning.

- Dette er ikke unikt, det finnes mange merkelige farskapsdommer fra den tiden, sier Hernæs.

Dermed ble farskapssaken gjenåpnet i Fjordane tingrett i fjor. Tingretten fant at man kan benytte biologisk materiale fra døde personer for å fastslå farskap gjennom DNA-prøver, men at man ikke kan ta nye slike prøver etter en persons død. Det samme fant Gulating lagmannsrett.

- Bryter gravfreden

Når saken nå skal opp for landets høyeste rettsinstans, representerer advokat Arne Gjeraker den avdøde mannens tre nevøer og nieser.

De vil dele et syvsifret beløp mellom seg dersom saken til 73-åringen ikke fører frem.

Gjeraker har tro på at Høyesterett vil komme til det samme resultatet som både Fjordane tingrett og Gulating lagmannsrett.

- Mine klienter synes det er støtende at man skal grave opp noen som både de og venner og familie har tatt farvel med seremonielt.

Advokaten mener dessuten det er merkelig at 73-åringen først meldte seg etter at mannen var død.

- Avdøde benektet at han var faren hans, og det har aldri vært kontakt mellom dem.

- Ikke ute etter pengene

Gjerakers to mannlige klienter har motsatt seg å gi fra seg biologisk materiale for DNA-test. En slik test kunne slått fast slektskap mellom den avdøde mannen og 73-åringen.

- Jeg vet ikke hvorfor de ikke ønsker det, sier Hernæs.

Hernæs sier at klienten ønsker å få slått fast at den avdøde mannen var hans far, ikke nødvendigvis å få penger.

- Det er en spesiell sak og et prinsipielt spørsmål. Både i Sverige og Danmark er det gitt adgang for å åpne graver for å ta en slik test, sier Hernæs.

Den avdøde mannen hadde også en enegget tvilling, hvilket kompliserer saken ytterligere. Eneggede tvillinger har identisk DNA.

- Motparten mener at avdødes tvilling kan være faren. Det er en påstand som er kommet og som det ikke er ført noe bevis for, sier Hernæs.