ANNE MYKLEBUST ODLAND

Mens du på østkysten i USA må betale opp mot 200.000 kroner i året for studier på bachelor-nivå, er det berømte Sorbonne-universitetet i Paris et av universitetene i Europa hvor du kan studere gratis.

— Generelt koster studiene mer, jo større prestisje skolene har. Men velger du riktig land, trenger ikke prestisje koste en krone, sier Aleksander Askeland, president i Foreningen for norske studenter i utlandet (ANSA).

I land med andre tungemål enn engelsk er ofte språket en barriere. Men ifølge Askeland trenger ikke det være et problem.

— Det finnes bachelor og masterprogrammer på engelsk med langt lavere skolepenger enn tilsvarende studier i Storbritannia og USA, sier han og tilføyer:

— Men våger man å studere på et annet språk enn engelsk, er det en unik sjanse til å lære seg et fremmedspråk flytende.

Ikke penger til alle

Stort sett er det universiteter i engelskspråklige land som krever skolepenger - med USA på topp. De private institusjonene i USA koster dobbelt så mye som de anerkjente britiske universitetene. I andre vesteuropeiske land er studiene gratis. Der er universitetene offentlige.

— Lånekassen dekker skolepenger med inntil drøye 50.000 kroner i året for utvalgte fag. Et tilleggsstipend for ekstra høye skolepenger kan også gis, men i regelen må man betale det overskridende selv. Det betyr at det er store penger å spare, sier Askeland.

Arkitektur, samfunnsøkonomi, mediefag og fysioterapi er fag som ikke nyter godt av det såkalte gebyrstipendet. Stortinget har i tillegg vedtatt å fjerne gebyrstipend til teknologiske fag og psykologi fra høsten av.

— Vi jobber iherdig for å få omgjort vedtaket, sier presidenten.

Australia på førsteplass

Universitetet med flest utlendige nordmenn dette skoleåret, ligger på andre siden av kloden - Queensland University of Technology i Australia - med 444 nordmenn. I løpet av de to siste årene er nettopp Australia blitt det mest populære studielandet. Det er tre ganger så mange norske studenter der som i USA.

— USA klarer ikke å konkurrere med Australia hvis pris er eneste kriterium, sier Kjetil Flatin, generalsekretær i Norge-Amerika Foreningen. Men han påpeker at man bør tenke på mer enn skolepenger når man velger studieland.

— Fordelen med USA er at de om lag 3600 universitetene og collegene gir en student sjansen til å være eneste nordmann på et universitet. Det gjør en spesiell, og man får fullt utbytte av å være i et engelskspråklig miljø - i motsetning til Australia, der det er tilløp til norske ghetto-miljøer, sier han.

Studenter som søker seg til amerikanske universitet, må være oppmerksomme på at skolepengene øker med fem prosent i snitt hvert år.

— Riktignok har skolepengene økt de siste par årene, men økningen oppveies langt på vei av dollarfallet. Det er billig å oppholde seg i USA nå, sier Flatin. Han mener utdannelse i USA er fullt gjennomførbart med finansiering fra Lånekassen, og med rabatten på 30 prosent, som flere institusjoner gir til norske studenter.

Usikre beløp

Fra i år justerer ikke lenger Lånekassen utdanningsstipendet etter valutakurs. Det er noe studentene i mer eller mindre grad må ta høyde for i valg av studieland.

— Slik kursene er i dag, kommer alle bedre ut av det, bortsett fra dem som studerer i Sveits, Singapore, Hongkong og Japan, sier førstekonsulent Torun Mølstad ved Lånekassen Utland.

Den norske Banks generelle prognoser for valutakurser går imidlertid ut på at verdien av den norske kronen vil synke med ti prosent, og at Euroen på sikt vil stige.

— Det er uheldig at studentene skal sitte med risikoen. Flere er utenlands i opptil seks år, og verdiforandringer der den norske kronen synker, betyr penger rett ut av studentenes lomme, sier presidenten i ANSA.

Toppjobber i vente

Men med utdannelse fra utlandet, er det stor sjanse for at utgiftene kan tjenes inn i en spennende jobb med god lønn.

— Du skårer utvilsomt høyere hvis du har studert i utlandet. Det er det som skiller klinten fra hveten når toppjobbene besettes, sier Rune Aaserød i rekrutteringsfirmaet Right Search and Selection i Bergen.

Hans erfaring er at det er personer med utdannelse fra land med vestlig kultur, som er mest etterspurt.

— Har man utdannelse fra USA og Storbritannia er man spesielt attraktiv i næringslivet. Australia er ingen viktig handelspartner for Norge, og det kan være et minus ved å studere der, sier han.

— For øvrig er spansk mer etterspurt enn tysk, men ellers holder det lenge å være god i engelsk, sier han.

INVESTERING: - Selv om universitetene i USA og Storbritannia er dyrest, er de høye skolepengene en investering. I det øvre sjiktet får man klart det man betaler for, sier Aleksander Askeland, president i ANSA.