Det bør den bli for bergensere også.

— Turister har tydeligvis sans for bergensk industrihistorie, slår metallguide Roger Iversen overbegeistret fast. Byens metallhistorie kan han på alle ti fingrene.

I Torvhuset i Gamle Bergen har «Helstøpt» allerede hatt mer enn tusen turister innenfor dørene, etter at utstillingen ble åpnet av fylkeskultursjef Ingebjørg Astrup.

Både hun og turistene har fått oppleve en bit bergenshistorie som også bergensere flest burde «løpe ræven av seg» for å se.

«Fra håndverk til masseproduksjon - metallstøperiene 1850-1920» lyder utstillingens undertittel, og gir en indikasjon på at dette handler om noe langt mer enn lysestaker og dørklinker.

Faktisk er det fremveksten av Bergen som industriby som er dandert på gulv og vegger i det gamle bedehuset, i sin tid hentet fra Solheimsviken.

— Bergen hadde en stor og bred støperivirksomhet, og det vanket både internasjonale og nasjonale priser i disse årene, forteller Iversen oss midt mellom kommunikasjonsrommet og kjøkkenet.

Og ber oss se oss rundt i vår egen by når vi tråkker gatelangs.

— Byen er full av spor etter metallstøperienes produkter, både inne og ute, fra dørklinker til lykter og vakre dekorasjoner, får vi klar beskjed om.

Historiske tråder

Utstillingen trekker de historiske trådene helt tilbake til 1200-tallets møller, 1500-tallets jernstøperier, 1600-tallets kobberverk, 1700-tallets reperbaner, 1800-tallets skipsverft og det første elektriske gatelyset i Bergen i året 1900, 10. mars nærmere bestemt.

Og visste du at Wallendahl var første forretning i Bergen som fikk telefon, og at Bergen i 1885 hadde 63 fabrikker med til sammen 1100 ansatte? Her får du vite det og mye, mye mer.

Her er også bilder og gjenstander fra verksteder og støperier, BMV, Luna og Wingaard, men også fjerne århundres sosiale virkelighet med trangboddhet og hygienisk elendighet.

— Sjokkerende at det gikk an, sier Roger Iversen og peker på et foto fra et støperi på 1950-tallet, der to ansatte helt uten verneutstyr arbeider med glødende smeltemasse.

— Ufattelig at slikt kunne foregå så sent som for bare femti år siden, kommenterer han.

Men det er så langt fra bare elendighet vi får se:

— Se på denne lysestaken, så vakker at du kan få frysebyger, sier han og peker på to håndlagete bronseengler med hvite stearinlys i toppen.

Som representant for Damsgård Kulturhistoriske Forening står Roger Iversen bak utstillingen sammen med Gamle Bergen Museum og Norsk Trikotasjemuseum og Tekstilsenter - og med konservator Linda May Kallestein som prosjektleder.

Ikke bare bare

— Gamle Bergen har vært fantastisk imøtekommende, sier Iversen. Sammen med muskelsterke hjelpere har han fått utstillingen fysisk på plass - ikke bare bare det, når du for eksempel har en bronsedør på 250 kilo, sekkevis med pukk og 800 kilo med jernbanesviller.

Tusen takk-listen ved inngangsdøren er lang, med blant andre Rolls Royce, Handelsbanken og Stiftelsen Gamle Vossebanen.

— Vi har ikke hatt sponsorer, men har fått låne gjenstander og bilder fra mange hold, forteller Iversen, som selv guider rundt både på tysk, norsk og engelsk syv dager i uken mellom klokken 12 og 17 frem til 31. august.

Og vi garanterer en stor og sprell levende stund for dem som får oppleve dette oppkommet av en entusiast som guide til metallets lokale historie.

METALLBYEN BERGEN: Roger Iversen fra Damsgård Kulturhistoriske Forening guider turister - og bergensere - rundt i utstillingen om Bergens utvikling til industriby. FOTO: FRED IVAR UTSI KLEMETSEN