Da ordfører Herman Friele sommeren 2004 åpnet Fana Golfklubbs 18-hulls bane, kunne prosjektleder Trygve Tønjum se tilbake på 16 år med utrettelig arbeid for å skaffe bydelen en golfbane.

— Det har vært en lang ferd mot de 18 hullene, men siden vi er idealister og har hatt idretten i blodet fra barnsben av, så ga vi oss aldri, uttalte Tønjum til Bergens Tidende etter åpningen.

Idealisme?

Om det bare var idealisme som drev Tønjum, er et av de spørsmål som nå skal undersøkes. Bergen kommunes kontrollutvalg har bedt kommunerevisjonen i Bergen granske om Tønjum eller andre har hatt økonomiske fordeler av sine posisjoner som sentrale aktører i golfbanesaken. At Tønjum tjente store penger på utbyggingen, er det ingen tvil om.

To og et halvt år før åpningen inngikk nemlig Minde Prosjekt AS, der Tønjum var hovedaksjonær og styreleder, en avtale med en grunneier ved golfbanen om kjøp av Repelen. Dette området var omregulert fra landbruksformål til boligformål som en del av reguleringsplanen for golfbanen. Salget ga grunneieren 3,2 millioner kroner.

For økonomisk skadeskutte Minde Prosjekt AS ble kjøpet av Repelen en redningsplanke. Området ble omgjort til hele 24 boligtomter som kunne selges for mellom 1,1 og 1,5 millioner kroner pr. stk.

Tidligere hadde Tønjum forsikret at han ikke ville tjene penger på utbyggingen. I 1992 skrev han i et brev til grunneierne i området rundt golfbanen at «de som er engasjert fra golfklubbens side overhodet ikke har eller vil ha økonomiske interesser i prosjektet.»

Fikk kommunale oppgaver

I 1995 etablerte kommunen en styringsgruppe som skulle ha ansvar for reguleringsplanen for golfbanen. Leder for Fana Golfklubb, Trygve Tønjum, representerte sammen med Johan Horn golfklubben i styringsgruppen. Kommunen var representert med flere fremstående byråkrater.

Gruppen skulle blant annet skaffe tilleggsareal, slik at det var mulig å utvide banen fra 13 til 18 hull. I 1990 hadde bystyret gjennom kommuneplanen satt av areal til 13 hull.

Styringsgruppen vedtok i 1995 å gi golfklubbens to representanter ansvaret for grunneierkontakten og med det ansvaret for å sikre nødvendige leiearealer til utvidelsen:

«Arbeidet skal skje i regi av golfklubben, men ved evt. ekspropriasjon må Bergen kommune tre til.».

«Unik maktposisjon»

Med ekspropriasjonstrusselen i ryggen kunne golfklubbens menn gå ut til grunneierne. Thorbjørn Smestad, som var den eneste grunneieren som ikke ville leie ut grunn, fikk eiendommen ekspropriert.

«Med vedtaket i den halvkommunale styringsgruppen om at Fana Golfklubb skulle stå for kontakten med grunneierne, kom Tønjum/Horn i en unik maktposisjon ...» skriver familien Smestad i et brev til kommunen.

Den kommunale granskningen skal avklare om kommunen gikk riktig frem da de overlot denne oppgaven til Horn og Tønjum.

Det hører med til historien at daværende rådmann Ragnar Fagereng tok initiativ til å få gruppen oppløst. Han så det som klart uheldig at golfklubbens representanter skulle sitte i en styringsgruppe for en reguleringsplan. Likevel fortsatte gruppen sine møter.

Fikk gjenytelse

Enkelte grunneiere, som ville leie grunn til banen, krevde å få noe igjen økonomisk. Det skulle skje ved at noe av deres areal samtidig kunne reguleres til boligformål.

I et møtereferat fra styringsgruppen i mai 1994 - som på dette tidspunktet ikke var formelt opprettet - heter det:

«Golfklubben opplyste i den sammenheng at grunneier i syd v/Skeievann ønsket at en del av området ved Repelen ble regulert til boligområde.»

I et brev til styringsgruppen i 1995 skriver Trygve Tønjum at omreguleringen må gjennomføres. Hvis ikke vil grunneierne forlange å selge grunn fremfor å leie ut, noe som vil påføre golfklubben store merkostnader.

Informerte ikke

Rådmannen foreslår omregulering av Repelen. Noe som senere skulle komme Tønjum til gode. I 1999 gjør Minde Prosjekt avtale med grunneier Magnus Skeide om å utvikle Repelen til boligbygging. Samtidig kunne Trygve Tønjum på vegne av golfklubben signere en leiekontrakt på 100 mål med samme Skeide.

Bystyret vedtok reguleringsplanen for Golfbanen i 2000. Tønjums private interesser var ikke kjent for politikerne. Granskningen skal også søke å klarlegge om Trygve Tønjum utnyttet sin innsideposisjon til å skaffe sitt eget selskap økonomiske fordeler.

Store deler av saksgrunnlaget til kontrollutvalget er unntatt offentlighet.

Vegar Valde