— Det har blitt så mange, og så mye arbeid, sier hun.

Renathe-Johanne er «kilderegistreringskoordinator» i Databehandling i Slektsforskning (DIS) i Hordaland, i tillegg til styremedlem. Hun er også i full jobb som postsekretær på hjerteavdelingen på Haukeland sykehus.

Alt registreringsarbeidet ute i felten gjør hun på fritiden, som ulønnet «hobby». For å rekke over alt har hun også tatt med seg de to ungene sine på fire og seks.

— Men nå protesterer de og vil ikke mer.

Åpent for alle

Hun fotograferer hver eneste grav på kirkegården, stein etter stein, rekke etter rekke.

Vel hjemme legger hun inn bilde og opplysninger i en søkbar database på DIS-Hordalands hjemmeside. Her kan hvem som helst lete helt fritt etter avdøde slektninger.

Men hun er ikke alene om arbeidet. I Hordaland er de nå 20-30 ildsjeler som registrerer gravsteiner på fritiden.

DIS-Norge er en forening for slektsgranskere, og de hjelper blant annet statsarkivene rundt i landet med å skrive av gamle kirkebøker slik at opplysningene blir søkbare på nettet.

Det var da hun holdt på med dette at Renathe begynte med gravsteiner.

— Det var så fint vær, og jeg tenkte at det var for gale å sitte inne.

I stedet tok hun turen bort til gravplassen på Erdal, og skrev av teksten på stein etter stein.

Bruk og kast

Det var egentlig på tide, for hele tiden forsvinner gamle graver, og steinene blir kastet eller knust. Noen har kanskje også opplevd hvor frustrerende det er å gå rundt og lete på gravplassen. På Møllendal eller Solheim er det nesten bortkastet tid, for der finnes tusenvis av gravstøtter.

— Bare på Møllendal tipper jeg det ligger 40.000 personer, sier Renathe.

Ingeborg Minde er ferdig med Haukelands-delen av Møllendal, og der fant hun 13.000 navn. Ett år brukte hun på jobben. Renathe tipper det er like mange personer gravlagt på Møllendal-feltet og Grønneviks-delen.

Deretter kommer turen til Solheim.

— Hadde vi vært mange flere som bidro, kunne vi begynt på Solheim også.

— Hva er det mest spesielle du har kommet over.

— Det var en gravstein fra 1676 ved Sund kirke i Klokkarvik. Spesiell var også den gamle, veiløse gravplassen ved havet i Telavåg. Jeg tror den ble anlagt på grunn av et forlis der i 1882, for ingen av gravene er eldre.

Hvem ligger her, tro?

Vi er med Renathe på Møllendal, på Grønneviksfeltet. Opp etter et gammelt steinkors står en nesten uleselig steinplate.

— Det er ganske vanlig, sier hun.

— Litt etter litt klarer hun å tolke teksten.

— Det ser ut som det ligger fire her, og jeg tror Larsine Marie Olsen var den første. Jo, her står det at hun døde i 1930. Hun var 90. Her er et guttenavn - Nils Ramsli, og Anna Ramsli. Det må være et ektepar. Den siste er Kristine Olsen som døde i 1964.

HOBBY: Renathe-Johanne Wågenes har som hobby å fotografere gamle gravstøtter. Årsaken er at hun er veldig interessert i slektsgransking.<p/>FOTO: JAN M. LILLEBØ