• SVARTELISTET: I Fitjarøyane snakker de ikke om skogplanting, men om feilplanting av gran. Idag ble sitkagranen svartelistet.

    FOTO: Paul Sigve Amundsen

Gran kan øke global oppvarming

Granplanting som klimakur i nord kan ha motsatt effekt og føre til mer global oppvarming, mener forskere.

Planting av gran på den nordlige del av jordkloden for å fange CO2 kan virke mot sin hensikt, ifølge Heidi Iren Saure.

Årsaken er at solstråler reflekteres best fra snødekte, åpne områder. Skinner solen derimot på grandekte områder, blir varmen lagret og snøsmeltingen går raskere. Virkningen omtales som albedoeffekten.

Les også

Inn i granskogen mye trær

Senterpartiets klimakur krever plass til over en milliard grantrær. Miljøorganisasjon frykter vi ikke kommer til å se kysten for bare trær.

Les også

Dette er naturens verstingar

Dei er ulovlege innvandrarar og er ein økologisk risiko av verste sort.

 

Idag disputerer Saure for doktorgraden ved Universitetet i Bergen med en avhandling om hvordan innførte treslag påvirker artsmangfoldet i vestnorsk natur.

- Stopper ikke global oppvarming

Langs kysten ble det fra annen verdenskrig plantet 500.000 dekar sitkagran. Nå sprer den seg i kystlyngheier på Vestlandet og utgjør en trussel mot artsmangfoldet. Den innførte granen sprer seg lett, fortrenger planter som er karakteristisk for kystlynghei og endrer pH-verdien i jordsmonnet, ifølge studien til Saure. Idag ble også sitkagranen offisielt svartelistet som en av mange uønskede arter i norsk natur.

 

Hun har ikke selv forsket på den såkalte albedoeffekten ved skogplanting, men viser til en rapport som ble publisert i tidsskriftet NEW Scientist, som konkluderer med at skogplanting på nordlige breddegrader ikke vil stoppe global oppvarming. Årsaken er at refleksjonen fra åpne snødekte landskap – i form av albedoeffekten – er sterkere enn effekten av å lagre karbon i skog.

- Kan virke mot sin hensikt

- Konklusjonen er at det rett og slett kan virke mot sin hensikt å plante skog, sier Saure.

- Hva tenker du om Senterpartiets forslag om å plante fem millioner dekar gran for å fange CO2?

- Det har jeg ikke personlig forsket på, men det er flere aspekt å tenke på. Det ene er klimaspektet. Det andre er hvor det skal plantes gran med hensyn til artsmangfoldet, sier Saure.

Pluss og minus ved skogplanting

Hun peker på flere positive og negative effekter av skogplanting. Sitkagranen er kanskje uønsket langs kysten, men fordi den er blant de mest hurtigvoksende granene, kan den lagre store mengder karbon på kort tid.

- I utgangspunktet høres det bra ut at skog binder CO2 gjennom fotosyntesen, men det er viktig å tenke på at det meste karbonet er lagret i jordsmonnet, særlig i myrlendt jord. Dersom man grøfter opp myrer og planter på myr, vil det føre til utslipp av store menger CO2. Å plante på myr kan derfor i verste fall virke mot sin hensikt, forklarer Saure.

Usikker på effekten

Å plante gran på jordbruksareal er heller ikke ønskelig, mener forskeren som peker på at man trenger mer produksjon av matvarer i landet – ikke mindre.

- Skal det bli virkning av CO2 fangst med skogplanting, er man derfor avhengig av å plante i nye arealer – enten i gjengroingsområder eller i kystlyngheier, men det vil igjen påvirke albedoeffekten, sier hun.

Hun er derfor skeptisk til forslaget fra Kystskogbruket og Senterpartiet om en massiv skogreisning som klimakur.

- Det er så mange usikre effekter av dette forslaget, at jeg er usikker på hvor god effekt skogplanting vil ha når det kommer til stykket, sier Saure.

- Kan ha motsatt effekt

Forsker Erik W. Kolstad ved StormGeo bekrefter at granskog tar opp mye energi i form av solvarme og kan derfor føre til en oppvarming som i mange tilfeller kansellerer den positive effekten av økt CO2-opptak.

- Det finnes studier som indikerer at planting av granskog på høye breddegrader har motsatt effekt av den man ønsker å oppnå.

Dette gjelder særlig i områder som er dekket av snø om vinteren – fordi snøen smelter raskere der bakken er dekket av skog, noe som medfører økt varmeopptak om våren og høsten, ifølge Kolstad.

 - På våre breddegrader, der det er snø langt utover våren, antyder forskningen at albedoeffekten kan "slå i hjel" den positive effekten av CO2-lagring, sier Erik Kolstad.

Jubler for svartelisting

I Fitjarøyane kjemper grunneiere nå en kamp for å renske sitkagran fra de sårbare kystlyngheiene i kommunen, slik BT omtalte idag. 3400 sitkagran,  som ble plantet i 1962, har spredd seg til over 15.000 større trær på Eggøy i Fitjar. Nå deltar grunneierne i et prosjekt for å renske øyen for granen med hjelp av offentlige tilskudd og stor egeninnsats.

- Det bør ikke plantes gran i områder hvor de ikke hører hjemme, sier grunneier Turid Bjordal på Eggøy i Fitjar.

Les også

Dette er naturens verstingar

Dei er ulovlege innvandrarar og er ein økologisk risiko av verste sort.

I dag ble det altså kjent at sitkagran er blant flere uønskede arter i norsk natur.

- Dette er en gledens dag for norsk naturmangfold! Med den nye svartelisten har vi kommet et langt skritt nærmere å stanse bruken av fremmede treslag i norsk natur, sier Nina Jensen, generalsekretær i WWF.

Likevel er WWF bekymret for at det fremdeles vil være lov å plante norsk gran i områder hvor den ikke hører hjemme - for eksempel på Vestlandet.

- Det å plante igjen kyststripen eller erstatte lys løvskog med mørk granskog, kan ha negativ effekt i form av albedoeffekten. Det er dumt å bruke offentlige penger på granplanting, dersom det viser seg å ha negativ klimaeffekt, sier Jensen.

 

 

 

 

 

 

 

 

Siste fra Lokalt

Bilder

GRAN FOR FALL: - Gran bør ikke plantes der den ikke hører hjemme, sier Turid Bjordal fra Eggøy i Fitjar. Der har de hogget mye sitkagran denne våren. FOTO: Paul Sigve Amundsen

RENSKET FOR SITKA: - Heldigvis har vi klart å fjerne sitkagranen her på hjemmebøden, sier Kristoffer Eggøy (88). FOTO: Paul Sigve Amundsen