«Vi kunne nesten ha reist til Bahamas på 14 dagers ferie og overlatt varslene til kopimaskinene. Aldri har vi opplevd bortimot å kunne blåkopiere gårsdagens varsel på grunn av en ekstremt stabil og konstant værsituasjon.», skrev Storm Weather Center i en pressemelding i går.

Og ifølge meteorologene skal høytrykket holde seg til langt ut i neste uke.

— Det er mulig det kommer en liten skur i helgen, men så tørker det opp igjen. Vi vet ikke hvor lenge det vil vare, sier Magnus Anglevik, meteorologfullmektig ved Vervarslinga på Vestlandet.

Strømselskapene blir utskjelt fordi de har solgt unna billig strøm i sommer. Politikerne får kjeft fordi de ikke gjør noe med forurensningen.

Men det er altså godt å være meteorolog for tiden. Ingen irriterte telefoner om vær som ikke er blitt som det var meldt. Bare forsiktige stemmer fra bekymrede beboere som lurer på når været vil vaske bort det ubehagelige svevestøvet.

— Det er roligere her enn vanlig, men vi må være på vakt for å kunne treffe når været slår om igjen. Det kommer kanskje regn til jul. Bare 3 av 10 bergensjuler er hvite, så oddsene for snø er dårlige. Vi hadde nemlig snø både i fjor og året før. Men vi vet jo ikke. Det har ikke vært nedbør siden 29. november, sier Anglevik.

Tørreste høst siden 1976

Det er bare å se de tørre fakta i øynene, regnbyen Bergen har mistet noe av sin våte glans. Aftenposten har allerede notert seg at byen mellom de syv fjell er blitt den nye solskinnsbyen.

Denne høsten er den tørreste i Bergen på 26 år. Det har ikke regnet mer enn 443 millimeter i høst, altså i september, oktober, november. Normalen er 813 millimeter for de samme månedene. Og regner vi med desember i tillegg, som så langt har vært aldeles fri for nedbør, må vi helt tilbake til 1976 for å finne en tørrere høst enn denne.

— Bergen som regnby er oppskrytt. Det har ikke vært annet enn godvær siden vi kom hit, sier østlendingen Peder Solberg.

Han flyttet til Bergen med kone og to små barn i august i år. I går var han på tur med datteren Ellisiv (3) og sønnen Esbjørn (5 mnd) i området der de bor på Skansen.

På en måte er han strålende fornøyd med finværet. Samtidig er han bekymret for forurensningen som ikke vil forsvinne.

— Strømprisene kan gjerne stige litt. De har vært unaturlig lave her i Norge. Vi kan godt lære oss å spare. Men forurensningen bekymrer meg, spesielt på grunn av barna. Nå hadde det vært fint med en skikkelig regnskur for å renske opp, og så snø til jul, sier Solberg.

Fulle paraplyautomater

Mannen bak Paraplyselskapet AS, Einar Haveland, påstår at han ikke ønsker seg regn i Bergen ennå. Det til tross for at salget fra paraplyautomatene her i byen har vært elendig denne høsten.

— Det er klart jeg gnir meg litt i hendene når det først regner, men jeg ønsker meg ikke regn. Nå satser vi på London, og her går salget unna. Vi har solgt over 2000 paraplyer siden vi startet med 10 automater for to måneder siden. Så det beste for meg ville være hvit jul i Bergen og våt jul London, sier han på telefon fra England.

Neste år satser han på å etablere paraplyautomater både i Amsterdam og Paris, og håper på regn i minst en av de fire byene til enhver tid. Han tror bergensere har to måter å forholde seg til været på.

— Noen er stolte av å bo i regnbyen Bergen, og bruker det som et image. Jeg er slik. Andre sier fy når noen snakker stolt om regnet, sier Haveland.

En av dem som får morgenkaffen i halsen av å høre bergensere skryte av bergensregnet, er reiselivsdirektør Ole Varberg. Han var i sin tid skikkelig amper på BKK fordi de valgte seg slagordet «Regnvann fra Bergen».

— Vi kan gjerne skryte av at vi er store i kjeften, men ikke av regnet. Vi sliter med det regnimaget. At det regner så mye, er en sannhet som er drevet veldig langt frem her i Bergen. Vi må være oppmerksomme på hvordan vi omtaler byen vår, og nå må folk gjerne fortelle hele verden at vi har hatt fantastisk fint vær her i høst. Og så må de ikke legge til at det kommer nok regn igjen, sier Varberg.

Evig rus av godt vær

Han er ikke bekymret selv om det fine været skulle holde seg en stund til.

— Vi har levd i en evig rus av godt vær helt siden midten av juli. Folk blir positive av det og får mer energi. Det er viktig. Det er selvfølgelig trist med forurensningen for dem som blir plaget av den, men jeg tror ikke det er så mye verre enn for 30-40 år siden. Og strømprisen får vi tåle, mener direktøren i Bergen Reiselivslag.

Men skal vi tro meteorologenes prognoser, er det ikke slik at det fine været har parkert her for godt. Vi har ikke finere vær nå enn tidligere.

— Alt i alt har det nesten regnet omtrent like mye i år (2015 mm) som snittet av de siste 30 år (2250 mm). Men vi har sett en ny trend. Det regner mest om vinteren nå, og så er høsten tørrere, sier meteorologfullmektig Anglevik.

I global sammenheng ligger 2002 an til å bli det varmeste året noensinne, men Vestlandet ligger an til å få et år med temperaturer mot normalen, et snitt på 7,7 grader.

— 2002 lå lenge an til å bli et av de varmeste årene på veldig lenge. I sommer hadde vi jevnt over veldig høye temperaturer. Blant annet hadde vi 21 dager med temperaturer over 25 grader, mot tre dager som er normalt, sier Anglevik, som tror klimaendringene i lengden vil gi oss varmere vintrer med mer nedbør.

— Ofte husker folk bare det siste vi har sagt, og det er gjerne det været som er mest usikkert fordi det er lengst frem i tid. Nå er det veldig lett å formidle til folk hvilket vær det blir. Budskapet er entydig, og ikke til å misforstå, sier Anglevik.

Så spørs det bare hvor lenge vi husker det.

VIL HA REGN OG PUS: Peder Solberg er glad for at Bergen stort sett har bydd på bare godvær siden han flyttet hit med familien sin i august i år, men nå ønsker han seg regn for å få bort all forurensningen. Lille Ellisiv (3) bryr seg ikke så mye om verken vær, strømpriser eller forurensning. Hun vil heller ha en pusekatt. Helst en som ikke klorer.<p/>FOTO: TOR HØVIK