Nyttårsaften 2002 og ting er som de pleier i Bergen by.

Julebukkene har gjort sin årlige innsats for sangarv og tannråteindustri. Raketter har smelt med økende frekvens siden morgenkvisten. Og i de tusen hjem har man stått ved grytene, kledd seg i finstasen og nytt god mat og drikke sammen med familie og venner.

Nå er det kun en eneste kort time igjen av 2002. På tide å innse at det ikke er mer å gjøre med dette pussige året, som ser helt likt ut fra begge ender.

Mens snøen siger ned over byen, ser man likevel enkelte rastløse sjeler, fartende hit og dit, på jakt etter riktig fest, rette selskap, den perfekte nyttårsstemningen.

Altså er alt ved det vante, en hvilken som helst nyttårsaften i Bergen.

Bortsett fra den tynnkledde brasilianske piken som står og hutrer på trappen til Landmark kafé, da.

Brasiliansk tradisjon

Aucione Ferreira da Silva heter hun og nå trekker hun inn igjen, den hvite kjolen er ikke laget for kuldegrader og snø.

Der inne ser det nesten ut som om snøen har tatt følge — så godt som alt er hvitt: vegger og gulv, klær og pynt.

Hvite ballonger, roser og liljer.

Hvite kjoler, jakker og bukseseler.

Vesker, sløyfer, juksepels og pannebånd, med få unntak er det hvitt alt sammen.

— Vi ble inspirert av den brasilianske nyttårstradisjonen, sier Tonja Sanborn. Hun er festens vertinne og har gjemt det mørke håret sitt under et lyst skaut.

— I Brasil går man i hvite klær og legger en hvit lilje på havet ved midnatt. Den hvite fargen representerer renhet, at man er ferdig med det gamle året og skal starte ren på det nye. Liljen symboliserer håpet om en ny begynnelse, forklarer Tonja.

Og innrømmer en smule skuffelse over oppmøtet. Brorparten av de inviterte henger visst fremdeles fast ved middagsbordet eller klesskapet.

— Det er mange som har hatt problemer med å si ja fordi de ville ha på seg den nye, svarte selskapskjolen...

Samba og overtro

En som ikke har stusset er Anderson Oliveira de Bairros, brasilianer han også, som opplever sin første nyttårsaften i Norge.

— Det er så annerledes, med snøen og alt. Alt er nytt for meg. Jeg prøver å gi dem lite grann av mitt eget folks varme, sier Anderson. Han og Aucione er profesjonelle dansere og innimellom trår de til med en hektisk samba eller andre hete trinn fra hjemlandet. Slik får festlyden enda en smak av Brasil, hvor nyttår betyr sommer og hvitkledd folkefest i gatene.

— Helst skal klærne være nye, på grunn av overtro. På nyttårsaften ser du alle i hvitt, forteller han. I Brasil er det knyttet mye overtro til feiringen av det nye året. I sekundene før midnatt skal man for eksempel telle ned ved å spise tolv druer - en for hver av årets måneder. Ved kysten pleier folk dessuten dra på stranden og kaste seg inn i bølgene et dusin ganger, sånn for å være sikker.

— Men det går ikke her, vannet er jo frosset, flirer Anderson med et nikk mot Smålungeren.

Tre... to... en... 2003!

Der ute har bergenserne begynt å samle seg i flokker, mens rakettståket herjer som rier før en fødsel. Inne på Landmark fremfører vertinne Tonja et kvad for sine hvitkledde disipler:

_So e' ho laga, den livsens tri

Det gjeld ver vara og passe tid

Mæ' du sat der og sulla på tullan di

Kan det hende lukka, ho for forbi_ Så strømmer de hvitkledde ut for å slutte seg til rakettkrigen. Champagne, sigarer, stjerneskudd og krutt forbrukes begjærlig rundt Smålungeren - og i resten av landet. Det klines, jubles, gråtes og sendes 10,9 millioner tekstmeldinger, som om det var siste natt på jord.

Og det er det jo, i hvert fall for 2002s del, et år vi nå spytter fra oss som en smakløs tyggegummi. For plutselig er klokken blitt tolv og her står man, hvit- eller svartkledd, med hvert sitt nye, blanke, ubesudlete år i fanget.

Klare til å begynne å rable igjen.

DANSET ÅRET INN: De brasilianske danseproffene Aucione Ferreira da Silva og Anderson Oliveira de Bairros svinger seg blant de nyttårsfeirende på kafeen Landmark. Her har de blå sambakostymer, mens resten av feiringen var kledd i hvitt, slik tradisjonen er i Brasil.<p/>Foto: JAN M. LILLEBØ