— Hvordan er det med kjærligheten?

Harald Opedal ler.

— Jo! Jeg er nå singel i øyeblikket.

Vi sitter på «Ekspedisjonen» på Lofthus. Fjorden er blank. Det er flott sikt mot fjellene på motsatt side.

De fire kameratene Harald, Knut, Fredrik, alle Opedal, og Ivar Tveito Eidnes fikk i fjor Ildsjelprisen som takk for at de tok initiativet til å utvikle treffstedet. Det var også Knut, Fredrik og Ivar som meldte Harald på TV 2-programmet «Jakten på kjærligheten».

- Hvordan var det?

— Jo, det var artig det.

Skuffende

- Men hva med Ekspedisjonen?

— Den går rundt økonomisk, men ikke mer, sier Harald.

— 4. juli hadde vi konsert med Herborg Kråkevik, og Julian Berntsen lørdagen. Det var kjempeflott, og fantastisk vær.

- Det var vel sprengfullt da?

— Nei. Vi er litt skuffet. Det kom lite folk, og vi gikk på et solid tap. Det var dumt, for vi hadde satset mye.

— I fjor hadde vi Jan Eggum og Sondre Lerche her. Det var vellykka, men nå forsvant hele overskuddet og mer til. Det hadde vært kjekt om det gikk bra denne gangen også.

— Men vi skal ikke klage, folk kommer når de vil.

Det var Haralds idé, og til straff er han ubetalt daglig leder inntil underskuddet er dekket inn. Og det kan ta sin tid. Men Harald er optimist, og ler av det hele.

— Vi får bare måke på.

Merkevarebygging

— Men det var en god opplevelse for oss som var her på konserten, så vi får kalle det for merkevarebygging for Lofthus.

— Du må komme til morellfestivalen siste helgen i juli. Det blir gode greier, skal du se.

Så kommer Stanislav og setter seg ved bordet. Han er fra Polen og jobber litt for de to med forefallende arbeid.

Det er vittig å høre på dem. Plutselig kommuniserer de med Stanislav på gebrokkent norsk, skulle nesten tro alle var utlendinger.

— Do male, hente spann og terpentin. Ja, og stige. Forsiktig.

Stanislav nikker, og smiler. Han forstår.

- Hvordan går det med eplehagen?

— Den blir vel litt forsømt!

Mer er det ikke å si om den saken.

Vi blir med Harald og Knut opp til høstens inntekt.

Knut har en god jobb i Bergen, i et revisjonsfirma, men skal overta gården når den dagen kommer, det har han bestemt seg for.

Harald ble kastet inn i gårdsdriften da faren døde brått for noen år siden.

— Naboene var fantastiske, forteller han.

Småkraft og byråkrati

Harald har fjernet morelltrærne, og satser på eple og plomme.

— Vi blir nødt til å spesialisere oss, det gjør alle her inne.

- Er det mulig å leve av gården?

— Det er tøft. Å bli bonde over natten er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Du må kunne alt mulig, og jeg fikk ikke den glidende overgangen med hjelp og støtte fra en erfaren far.

Vi hører så vidt fjern fossedur, ser en gravemaskin langt oppe i lien.

Det får oss brått over på et annet tema.

Knut forklarer:

— Vi har lyst å bygge et småkraftverk inne i dalen, men det er nesten umulig å bryte igjennom det byråkratiske regelverket. Selv om kraftverket vårt, slik vi planlegger det, ikke hadde satt spor etter seg i terrenget, er det umulig å få realisert verdiene i vannet. En liten ekstrainntekt hadde sikret bosettingen, men vi får ikke lov.

— Jeg føler meg som en museumsvokter, sier Harald, og rister oppgitt på hodet.

Han vil så gjerne, men får ikke lov.

Vi er oppe på tunet hans, med en fantastisk utsikt.

De to er glad i bygden sin.

Her kan du besøke BT-båten

ØIVIND CHRISTENSEN