• Her står eg med køllå i været og lura på kor ballane mine førsvant. Bjørn Jensen og Frps Gjermund Hagesæter står tett i tett i samme hullet. De to største gnierne på Vestlandet duellerer med golfkøller.

Den ene tar lage skritt for å spare på skoene. Den andre kjører el-bil.

I Rått Parti har vi dratt Gjermund Hagesæter med oss til golfbanen på Meland for å snakke finans. De store finansgutta møtes jo gjerne på golfbaner. Og Gjermund som sitter i Stortingets finanskomité bør derfor lære litt om hvordan man konverserer og svinger køllene på en golfbane. Selv en enkel gjerrigknark av en kjipastril fra Hjelmås kan muligens læres litt borgerlig dannelse.

Finanspolitikk er for de fleste noe kompliserte greier med sammenhenger som ikke er helt lett å få tak i. For Bjørn Jensen og Gjermund Hagesæter er finanspolitikk instinkter som ligger i genene. De vet ikke hva ordet betyr, men dyptgående drifter forteller dem at det gjelder å bruke så mye som mulig av andres penger og spare det de klarer av sine egne. I Frp har de gjort dette til politikk. For Bjørn er det verre. Han er bare sånn.

El-bil er golfbil

— Men da passte veldig grætt at du hadde el-bil når me sku' ut å spela. Dan likna iallfall ein golfbil og då spara me kaddy. Eg trur og da e' smått med innvadrara her på Holsnøy som kunne vore kaddy og bert køllena våre, mener Bjørn.

— Eg va' faktisk fystemann so kjøpte el-bil her i Nordhordland, skryter Hagesæter.

Det gjorde han selvfølgelig ikke for å spare miljøet, men for å kjøre gratis over Norhordlansbroen. Han stopper riktig nok i bommen på broen. Men bare for å spørre etter gratis strøm.

El-bilen til Hagesæter går nemlig bare seks - syv mil før batteriene må lades. Og for han er det en tur fra Hjelmås til byen for å parkere gratis. På hjemveien rekker han bare ut til broen før batteriet er flatt.

— Genialt, mener Bjørn.

— Alle forstår jo at du ikkje berre kan verta ståande dar å sprerra all trafikk. Du må ha strøm du. Ælles vert du ståanda dar so ein løyen politikonstabel med køllå i været og flatt batteri. Og då vert ikkje brue nedbetalt.

600000 skattefritt

Bjørn er imponert over at denne kjipastrilen inne fra Hjelmås først klarer å kjøre gratis over broen og så få strøm med på kjøpet.

— Her snakka me ikkje om å spara pænga, men å tena store pænga, mener Bjørn.

— Eg og Medaasen snakte ein gong om da dar. Han kunne ha sete bak i ein sulky og eg kunne sprungje fram og tebakars øve brue med han i eit sett. Me rekna på da, og kom te at me kunne ha tent 600.000 krone rett i lommå. Skattefritt.

Bjørn er blitt sulten etter alle slagene i luften og har tatt frem matpakken sin. Hagesæter har champagne som han på vegne av partiet har tatt vare på etter sist landsmøte. Det blir rene festmåltidet bak i den lille el-bilen.

Ein kotelett i lommå

— Går du ofta i begravelsa? lurer Bjørn.

Hagesæter blir en smule usikker.

— Dar e' da ein del å henta. Og du treng ikkje å stå so nær nåken so helst. Da e' berre å visa litt respekt og vera med å eta godt ætte på, forklarer Bjørn.

— Men hvis noen spør? lurer Hagesæter.

— Litt uheldig kan du sjølsagt vera. Sist gong noken spurte korleis eg kjente han med sørga før, sa eg at me hadde våre arbeidskollega.

Då va' da sjølsagt litt dumt at han hadde våre uføretrygda i alle år. I sleke situasjona må du berre leggja deg flat å sei at du e' ein litt arbeidssky kollega.

På matfronten har gnieren fra Salhus tydeligvis overtaket.

De få gangene Bjørn må betale maten sin ute selv, går han bare på plasser hvor han kan spise så mye han orker for en gitt sum.

— Sist eg gjorde da var i Haugesund. Eg og Jon Eikemo var inne på ein plass me kunne eta som mykje me orka for 99 krone. Me fylte alle lommena. Og da kom godt med. Før tre veke ættepå - ein dag eg var grådig sulten - dukka da pluttselle opp ein kotelett på innerlommo.

Forbikjøring med el-bil

De to er mett og kjører videre til neste hull. El-bilen går helt stille og golferne foran oss legger ikke merke til at de holder på å bli nedkjørt.

— Kor månge blinde og svaksynte har du tatt med denne, undrer Bjørn.

Hagesæter gliser.

— Ja, ja. Har du no tatt dei fleste frå eige parti, so ska' du ikkje kjøra rundt med dårleg samvittighet.

Bjørn har tydelig fått sansen for el-bilen.

— Kor mykje får du han i, egentle'?

— Eg får han vel opp i nitti, mener sjåføren.

Bjørn blir stille en stund.

— Ka' gjer du når han framafør kjøre i sytti i åtti-sone. Han ser for seg situasjonen.

— Dar kjem du opp på sidå tå ein so kjøre i 70. So ser han på deg og den løgne bilen, og at da går litt seint. Ja, e' han tå rætte sorten då og tråkka litt te'. Då må du heisa da kvita flaggjet og lata som du pluttsele' har glømt nåke, og leggja deg inn bak han igjen. Då e' dan veko øydelagt, konstaterer Bjørn.

— Nei. Da dar kan kanskje vera nåke før alle i Framskrittspartiet som lika å tøffa seg før dei so' e' endå mindre og berre kjøre moped og traktor.

Risplukkere på ballejakt

De neste to ballene går rett i et tjern med gjørmete bunn og vannliljer. Gjermund får angst.

— Ka' kosta desse ballane?

— Ti kroner, svarer en forbipasserende som kan opplyse at det er tusenvis av baller ute i tjernet.

Opplysningene var rene startskuddet for de to gnierne. Gjermund vrenger av skoene og bretter opp buksen. Golfduellen og telling av poeng var helt glemt.

— Her kan ein jo tena stort på ballane. Bjørn nøyer seg ikke med å brette opp buksen. Han vrenger av seg det meste. Begge forsvinner de ned i sumpen og står der med hendene dypt nede i sivet. Bjørn har beholdt stråhatten på. Fra land ser de ut som to vietnamesiske risplukkere.

Gjermund finner de første to ballene, så tre, fire, fem, seks......Han har lommene fulle på et minutt. For Bjørn blir dette like sterkt som å høre den gamle kroneautomaten slippe taket og sende toppgevinsten på syv kroner ned i den lille metallskålen. Han hiver seg ut i gjørmen og stoler fast på svømmekurset han fikk med seg i Råthålå for snart 50 år siden.

På land blir Øivind og jeg alvorlig bekymret.

— Drukner du?

Her var det ikke svar å få på gode spørsmål.

— Ti, elleve. Trur du dei tek imot balla øve' brue. Du veit me må betala me......

Den grønne bakken ned mot tjernet fylles etter hvert opp av alvorlig mange hvite baller. Baller og penger som andre har brukt. Instinktet sitter i dem. For Norhordlands største gniere er det dette finanspolitikk dreier seg om.