GURO ISTAD

TOR HØVIK (foto)

Kontoret til Leif-Atle Træland i Knarvik rommer bunker av tegninger fra barnehagebarn og skoleelever han har besøkt.

— Jeg har drevet med dette her i elleve-tolv år, forteller Leif-Atle.

Barna hører på ham. Lærer seg brannvern, og kan forhåpentligvis være med på å forhindre at en brann oppstår.

— Er du en god menneskekjenner?

— Eg ha'kje peiling! flirer han.

- En kjempegod pedagog

Men han vet nok at han har fått til mye. At han når frem til de minste med budskapet. At han har funnet oppskriften.

Stolt viser avdelingslederen for forebyggende avdeling ved Nordhordland og Gulen interkommunale brannvern, frem klassebilder av smilende og fornøyde barn med røde brannhjelmer på hodet, og brannfrosken Trygge mellom seg.

— Jeg har ingen pedagogisk utdanning. Jeg er bare meg selv, og får masse oppmerksomhet.

Men lærerne rundt om i skolene er storfornøyde.

— «Du er en kjempegod pedagog», sier lærerne til meg, forteller Leif-Atle.

Åtte kommuner er innordnet under det interkommunale brannvernet; Lindås, Meland, Austrheim, Modalen, Masfjorden, Gulen, Solund og Radøy. Leif-Atle skal besøke alle førsteklassingene i alle kommunene i løpet av høsten.

Selv vet han ikke helt hva det er han gjør, bare at det ser ut til å virke.

— Om jeg har barnetekke vet jeg ikke. Jeg er bare naturlig, og prøver å nå frem til barna på en eller annen måte. Man må ha tillit. Det er kjempeviktig.

Trikset er å engasjere barna, tror han.

Små sikkerhetssjefer

Stor stas er det når Leif-Atle deler ut et visittkort som viser at nå er barna hjemmets sikkerhetssjef, etter brannvernundervisningen.

Det hender at Leif-Atle møter foreldre på senteret i Knarvik.

— «Ja, jeg har fått instrukser», sier de, etter at de små sikkerhetssjefene har kommet hjem med formaninger.

Leif-Atle humrer, men brannvern er ramme alvor.

— Vi brenner ned hele Norge, sier han oppgitt.

— Hva er det som gjør deg så engasjert i dette arbeidet?

— Å komme ut fra en brann kan være en traumatisk opplevelse. Det kan like godt skje hos meg som hos deg, advarer Leif-Atle.

— Dessuten får man enormt mye energi når man besøker barn, synes han.

Selv har han to, men de er voksne nå. Det er barnebarna som må ta over som sikkerhetssjefer i hjemmet til Leif-Atle.

— Men de har jeg ikke fått ennå, ler han.