Vel er det vanskelig å ignorere «Statsraad Lehmkuhl» når den er hjemme fra seilingstokt. Med sine forgylte bokstaver og nesten 50 meter høye master er skuten en pryd for hele Bergen. Men løfter du blikket mot andre siden av Vågen, ser du en annen av byens store stoltheter — den noe mer anonyme «G.O. Sars».

Skipet er kanskje ikke like majestetisk som seilskuten, men de indre kvalitetene er i verdensklasse. I åtte år har «G.O. Sars» kartlagt fiskebestander, tatt vann- og bunnprøver og laget tredimensjonale modeller av havbunnen fra Antarktis og nesten opp til Nordpolen. Men de siste fire månedene har forskningsskipet ligget til kai med ødelagt motor - ingen ønskesituasjon for mannskapet på 15, pluss en lærling.

400 millioner

– Jeg hadde helst sett at vi var ute på havet nå, ja. Men jeg husker da jeg var ny her, og vi hadde fem-seks vinterstormer på rad i Nordsjøen. Da lengtet jeg til kai, ler Gunnleiv Midttveit.

Førstestyrmannen har stått ved roret på det 77,5 meter lange skipet i fire og et halvt år, 28 dager av gangen. Siden dronning Sonja døpte Havforskningsinstituttet (HI) og Universitetet i Bergens nye storinvestering i 2003, har fartøyet stort sett vært til sjøs, fylt av forskere fra hele verden. I morgen skal motoren endelig være i orden, og da er det ikke lenge til det bærer ut igjen.

– Jeg skal på fri nå, men det går ikke lang tid før jeg begynner å glede meg til å komme om bord igjen. Det er veldig kjekt å jobbe her, sier Midttveit.

Som skal vise oss hva som skjuler seg innenfor skroget på fartøyet til 400 millioner kroner.

Nesten hurtigrute

Vi går over landgangen og inn i hangaren, et stort rom med grovt treverk på dørken og vinsjer med inntil 6000 meter kabel i taket. Her blir forskningsinstrumenter til flerfoldige millioner klargjort før de heises ut luken og senkes ned i Nordsjøen, Sørishavet eller andre våte, mørke dyp.

Det første som slår oss er hvor god plass det er over alt. Vi kaster et blikk inn i byssen, som ser ut som den kan servere en hel hurtigrute.

I trappehuset pryder innrammede bilder fra tidligere ekspedisjoner veggene.

Bånn gass, ingen lyd

Vi går to i bredden opp til broen, og merker på Midttveit at han nærmer seg sitt rette element. Bak spaker, skjermer og konsoller har han fullt utsyn til alle sider.

— Båten er utrolig fin å manøvrere, sier førstestyrmannen mens han peker rundt på skjermene.

Man kan så vidt høre susingen fra ventilasjonsanlegget.

— Hører du hvor stille det er nå? Sånn høres det ut når vi går med full fart også, sier Midttveit.

Lørdagsmopp

Tre dekk lenger ned senkes den massive trålporten mer enn 40 ganger pr. tokt, for å hale i land hva nå forskerne måtte være ute etter. Vegg i vegg med fabrikken under tråldekket ligger det ene av to laboratorier om bord. Når de er ute på tokt, sitter forskerne her med mikroskoper og kikker på prøver av plankton, maneter og fisk.

Enda ett dekk lenger ned ligger maskinrommet, som sluker opptil tolv tonn med bunkers i døgnet. Her jobber maskinist Sigmund Grønnevik med å få i stand motoren.

— Det nærmer seg nå, sier han.

Han blir glad når vi kommenterer hvor rent og pent det er der.

— Vi går over med mopp hver lørdag. Det er jo litt "min" maskin dette her, så det er godt å høre, sier han.

KRANSKOG: På avstand ser den ut som en stor fisketråler. Først når vi kommer nærmere Nykirkekaien legger vi merke til de mange kranene og antennene på "G.O. Sars". Her har matrosen har nettopp heist et vannmåleinstrument ned på kaien.
SEAN MELING MURRAY
FULL KONTROLL: "G.O. Sars" kan ligge helt i ro på nøyaktig samme sted, uavhengig av vind og strømforhold. Det er nyttig når forskerne skal sette ut måleinstrumenter eller er ute med fjernstyrt ubåt.
SEAN MELING MURRAY
FLYTENDE FORELESNING: Bakerst på det tredje av seks dekk ligger auditoriet, hvor 15 forskere kan følge brifingen. Bak lerretet ligger mannskapsmessen, med egen avdeling for røykerne.
SEAN MELING MURRAY
UFORSTYRRET: Med seks ekkolodd pluss sonarer montert i kjølen kan Kjartan Mæstad, mediekontakt hos HI, "se" forskjell på en sei og en makrell, og identifisere fiskestimer ned til 3000 meters dyp. Fra kontrollrommet kan de kartlegge havbunnen i 3D og ta prøver opp til 23 meter under havbunnen.
SEAN MELING MURRAY