Gassangrepet mot Halabja i Nord-Irak 16. og 17. mars 1988, regnes som tidenes verste angrep med giftgass mot en sivil befolkning.

Krigen mellom Iran og Irak hadde rast i åtte år da massakren skjedde. Halabja lå utsatt til i grenseområdet, bare 10 kilometer fra iransk territorium.

Halabja var gjennom 80-tallet et kjerneområde for den kurdiske motstanden mot diktatoren Saddam Hussein. Da Iran våren 1988 innledet en offensiv i Nord-Irak, skjedde det med støtte fra kurdiske styrker.

Iran erobret Halabja 15 mars. Det førte til et voldsomt luftangrep fra irakiske luftstyrker. De neste dagene slapp de bomber med giftgass over byen.

Der bombene traff spredte det seg røykskyer i alle slags farger. Overlevende beskrev underlige lukter, som av eple, hvitløk, råtten frukt og kloakkvann. Lukten de kjente var fra nerve— og sennepsagss.

Fra Halabja til Bergen

Zardasht Maeroof fra Halabja har bodd i Bergen siden 1999. Hvert år deltar han på minnemarkeringen av giftgassangrepet som skjedde i hjembyen hans da han var 18-19 år.

— Det betyr veldig mye å komme sammen slik. Vi kan ikke glemme de mange sivile som døde, sier Maeroof til bt.no. Selv hadde han flyktet til slektninger utenfor byen da angrepet skjedde.

— Men huset vi bodde i i Halabja ble jevnet med jorden. Det var ingenting igjen av det. Jeg mistet mange venner, barn og ungdommer, i angrepet. Og syv i min familie ble drept, sier han, sterkt beveget 21 år etter.

Frykter genetiske skader

Anslagene over drepte og skadde varierer. Store Norske Leksikon oppgir et tall på 6000 drepte og 10.000 skadde.

– Antall krefttilfeller, dødfødsler og fødselsskader er høyere i Halabja enn i resten av Kurdistan og Irak, sa Iraks FN-ambassadør Hamid Al-Bayati til AP under minnemarkering tirsdag.

Han frykter at gassangrepet vil gi kurdere varige genetiske skader.

Halabja hadde på 80-tallet rundt 80.000 innbyggere. I dag er tallet redusert til 50.000. Nesten alle dagens innbyggere har slektninger eller venner som ble drept i massakren.

På kirkegården i byen ligger hele familier begravet, med samme dødsdag, og like ved finner man et monument med over 1000 hvite gravstener.

Universitetsstudenten Hewa var en av dem som overlevde.

Han dekket ansiktet med et vått tøystykke og flyktet mot fjellene. Irakiske fly fulgte etter og slapp flere kjemiske bomber, heter det i en rapport fra 1991 fra menneskerettighetsgruppen Human Rights Watch.

– Klarte ikke puste

– Jeg fikk gass i øynene og klarte ikke puste. Jeg måtte kaste opp hele tiden, og når jeg gjorde det, var oppkastet grønt, fortalte han etterpå.

Hewa forklarte at han passerte hundrevis av drepte. Noen falt døde om på stedet, andre lo seg i hjel. Noen døde først etter noen minutter, av brann- og etseskader. Journalister rapporterte at mange av likene var blå av farge, heter det i rapporten.

Hewa og broren kom seg til den iranske grensen, og ble sendt til sykehus i Teheran. Etter fire dager vendte han tilbake til Halabja for å lete etter familien, men fant dem ikke.

Ordre fra «Kjemiske Ali»

I 2003 ble det reist et stort minnesmerke for de omkomne, finansiert av de kurdiske selvstyremyndighetene. Et rom er fylt med grufulle fotografier av døde, døende og lemlestede barn og voksne. I et annet rom er scener fra massakren gjengitt i voks, der døde mennesker og dyr ligger spredt på bakken. Kurdisk sørgemusikk høres i bakgrunnen.

En 250-kilos giftgass-bombe som angivelig ble brukt under angrepet mot Halabja. FOTO WIKIPEDIA COMMONS Ordren om angrepet kom fra Saddam Husseins fetter, Ali Hassan Al-Majid, som fikk økenavnet «Kjemiske Ali».

Etter Saddam Husseins fall ble han tiltalt for folkemord på kurderne, for sin rolle i «Operasjon Anfal». Operasjonen tok sikte på å slå ned den kurdiske motstanden mot Saddam Husseins regime, og kulminerte med angrepet mot Halabja.

Dødsdømt tre ganger

Tusenvis av kurdiske landsbyer ble lagt øde, og innbyggerne ble drept eller tvangsflyttet under «Operasjon Anfal». Mellom 100.000 og 200.000 kurdere ble drept i løpet av 1980-tallet.

«Kjemiske Ali» er dømt til døden tre ganger, første gang i juni 2007, siste gang 2. mars i år. Henrettelsen er tidligere blitt utsatt, og foreløpig er det uvisst om den i det hele tatt vil bli fullbyrdet.

Kilder: Store Norske Leksikon, BTs tekstarkiv, Associated Press

MINTES OFRENE: Tusenvis av mennesker ble drept i Halabja i 1988. Hendelsen ble markert med fakkeltog i Bergen i går.
Ørjan Deisz
Ørjan Deisz
En mann sitter ved gravplassen i Halabja, der noen av de døde etter massakren i 1988 er begravet.
YAHYA AHMED
Bildet skal vise klærne til ofre etter gassangrepet. Anslagsvis 6000 sivile ble drept.
WIKIPEDIA COMMONS
Et storslått minnesmerke over ofrene ble reist i 2003, etter Saddam Husseins fall.
WIKIPEDIA COMMONS
«KJEMISKE ALI»: Saddam Husseins fetter, Ali Hassan Al-Majid, er dømt til døden tre ganger, men fortsatt i live.
JAMAL SAIDI