Å gå til stemmeurnen i år blir nok ikke samme opplevelse for dem som tidligere har hatt den utsøkte gleden av å herje og stryke. Men det betyr så langt ifra at påvirkningsmuligheten er blitt borte.

Adgangen til å gi oppførte kandidater en ekstra stemme står fortsatt ved lag. Men partiene har ikke hatt anledning til å forhåndskumulere toppkandidater på samme måte som før. Tidligere var de fremste politikerne oppført to ganger, mens de nå må nøye seg med et såkalt stemmetillegg som de har fått av nominasjonsmøtene.

Mindre fare for kupp

I praksis betyr det at en politiker som er oppført med uthevet skrift automatisk har et tillegg på 25 prosent. Eller forklart på en annen måte: Mens en kandidat på for eksempel 39. plass teller 100 prosent, teller de med uthevet skrift 125 prosent. Under den gamle ordningen med forhåndskumulering fikk toppene automatisk 200 prosent, fordi de som nevnt var oppført to ganger.

Dermed kan vi slå fast at partienes muligheter til å sikre bestemte toppfolk en plass i kommunestyret er blitt noe redusert. Til gjengjeld behøver de ikke engste seg så mye som før mot kuppmakere, ettersom det er satt en stopper for strykeaksjoner.

«Slengere»

Det er for øvrig verdt å merke seg at partiene ikke har hatt anledning til å gi bestemte politikere stemmetillegg ved fylkestingsvalget. Her er rangeringen avgjørende for hvem som blir innvalgt.

Dermed er det bare å krysse av for personer man liker og har tro på. Og er det folk fra andre partilister man gjerne ser innvalgt i bystyret eller kommunestyret, er det full anledning til å føre dem opp. En høyrevelger for eksempel kan føre over «slengere» i fleng fra høyst ulike partier.

Men fører han eller hun over for eksempel fem RV'ere, bidrar operasjonen både til å styrke mulighetene for de fem til å bli innvalgt, og til at verdien av denne høyrelisten blir svekket. I dette konkrete, men høyst teoretiske tilfellet får den høyrelisten man selv stemmer på bare 62/67 dels verdi.

Men nota bene: Det er ikke tillatt å føre over «slengere» ved fylkestingsvalget.

Valg i elleve timer

Valglokalene i Bergen er åpne fra klokken 09 til 20 i kveld. Men på en del mindre steder i kommunene ellers er åpningstiden fra 13 til 20.

Det er full anledning til å avgi stemme i hvilket som helst stemmelokale i den kommunen man er bosatt. En som bor i Åsane kan for eksempel stemme i et valglokale i Fana, hvis det er mest praktisk.

Den som har flyttet fra en kommune til en annen etter 31. mai, har stemmerett i den kommunen man tidligere var bosatt. Det betyr i praksis at en som har flyttet for eksempel fra Os til Bergen i dette tidsrommet, må dra til Os for å stemme — hvis man ikke har sørget for å forhåndsstemme innen 12. september.

Visse feil godtas

Det er fornuftig å ta med seg valgkortet som vi fikk i postkassen for noen uker siden, rett og slett for at valghandlingen skal gå fortere. Men det er ikke nødvendig å ha det med seg. En eller annen form for legitimasjon bør man likevel ta med til valglokalet.

I den nye valgloven som gjelder fra i år er man ikke lenger så strikse med å godkjenne stemmesedlene. Man kan godt gjøre en liten feil for eksempel ved avkryssing eller oppføring av «slengere» uten at stemmeseddelen blir forkastet av den grunn.

Det er slutt på å legge stemmeseddelen i konvolutt. Derimot bretter man sammen partilisten på midten og legger den i stemmeurnen.

Utlendinger kan stemme

Stemmerett har alle norske statsborgere over 18 år, eller som fyller 18 år i løpet av 2003, dersom de ikke av en eller annen grunn har mistet stemmeretten, eller av yrkesmessige grunner ikke har anledning til å stemme.

Men også utenlandske statsborgere kan på visse betingelser avgi stemme ved kommune- og fylkestingsvalget. Uansett nasjonalitet har de rett til å stemme hvis de ifølge folkeregisteret har vært bosatt i Norge de siste tre år.

Personer med statsborgerskap i et annet nordisk land har stemmerett hvis de ifølge folkeregisteret har bodd i Norge siden 31. mai i år.