– Nå skal vi synge om Anne Malene. Og da må alle synge med. For dere vet at de som ikke synger, de får tørre skillingsboller uten kanel i svingene.

Ågoth Lilleheil (80) står på scenen. Publikum jubler. Hun synger:

«Anne Malene i grønnmalet hus, selger bombonger og kaker og brus... »

Ved siden av Ågoth sitter tre eldre damer med hatt og instrument. Elvira Bjordal (93) på gitar, Elisabeth Michelsen (91) på mandolin og Frida Haukeland (85) på munnspill utgjør resten av gruppen Kanuttene. I dag har de fått medalje på brystet av fylkesmann Svein Alsaker. Kongens fortjenstmedalje i sølv.

– Den største gleden man kan ha, det er å gjøre andre glad. Det har vi holdt på med i 32 år, sier Ågoth fra scenen.

Mer jubel. Noen feller en tåre. I årenes løp er det blitt rundt 3000 opptredener på Kanuttene. Som oftest på gamlehjem, en gang for Kongen, og alltid uten noe særlig honorar. Som regel får de dekket reiseutgiftene, et kakestykke og en kopp kaffe.

Herlig og god rømmegrøt

Etter å ha spilt minst ti minutter lenger enn de skulle, går Kanuttene av scenen. Litt saktere nå enn før, men likevel. Når de går ned trappen møtes de av et blitsregn fra hobby— og pressefotografer. Alle vil ha en bit av damene. En radioreporter står først i køen.

– Kan jeg intervjue dere, spør hun

– Du kommer vel ikke fra TV 2?

– Nei da, beroliger reporteren. Jeg kommer fra reiseradioen på NRK.

– Ok, sier Elisabeth Michelsen.

Og så forsvinner damene og reporteren i mengden.

– For et sirkus, sier en.

En mann benytter seg av stillheten etter konserten, han reiser seg og former hendene til en ropert:

– Herlig rømmegrøt her folkens, 40 kroner. Kom og kjøøøøøp. Rømmegrøøøøøt. Herlig og god.

Gode torgminner

Det lukter tjære og olje av de gamle trebåtene som ligger og dupper innerst i Vågen. Lyden av toradere fyller Torget, og noen striler danser på kaikanten.

Sigurd Vikane fra Austevoll står og ser på de gamle fjordabåtene. Han er pensjonert sjømann, har seilt på Fijiøyene, Ny-Caledonia, Filippinene... Men før det, på femtitallet, var han med sin far og leverte reker på Fisketorget.

– Det var et helt annet liv her da. Det var så fullt av fisk. Noen fiskere solgte rett fra båten, og det var mange flere kummer med levende fisk enn nå. Det var pruting på prisen. Og fjordabåtene kappkjørte fra Skolten til Frekhaug.

Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.
Amundsen, Paul S.