— De nye glassbyggene signaliserer kanskje et visst image i dag, men symboleffekten av slike bygg kan bli skikkelig harry i fremtiden, sier miljøpsykolog Oddvar Skjæveland.

Til sommeren flytter Skatteetaten (Skatt Vest) inn i det nye landemerket i Nonneseterkvartalet. Rundt 60 prosent av fasaden på det nye kontorbygget består av glass.

Dyrt med nedkjøling

— Nonneseter ville sett annerledes ut dersom det ble prosjektert i dag, sier Rune Moen, som er prosjektleder i utbyggeren Entra Eiendom.

Årsaken er at bygget ikke tilfredsstiller kravet om et energiforbruk på 165 kWh per kvadratmeter i året.

Energiforbruket er isteden beregnet til 180 kWh, noe som var innenfor byggeforskriftene da kontorbygget ble påbegynt.

— For å tilfredsstille kravene måtte andelen glassfasade blitt redusert. Spart energiforbruk til nedkjøling ville slått betydelig ut, sier Moen.

— Bare den siste tiden har det kommet store endringer i kravet til energiforbruk. Vi må ha en helt annen oppmerksomhet på bruk av glass nå enn tidligere.

SUV-effekten

Den utstrakte glassbruken på nye kontorbygg vekker bekymring hos Enova, et statsforetak som skal fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk i Norge.

På et seminar i Stavanger i forrige uke slo Enova fast at tilveksten av bygg med høyt energibehov er alarmerende stor. Store kontorbygg med glassfasader bruker opptil tre ganger så mye energi som nødvendig.

— Jeg tror disse nye glassbyggene vil bli stående som monstre i fremtiden, sier miljøpsykolog Oddvar Skjæveland Skjæveland.

Han sammenligner det med «SUV-effekten». Salget av store, drivstoffslukende SUV-biler har stupt i takt med økende bekymring for global oppvarming.

— Forskjellen er at en miljøversting av en bil kan man kvitte seg med. Bygget blir stående, sier han.

— Enkelte SUV-er er høyteknologiske vidundre, men de blir skyteskive som miljømonstre uansett. Det samme risikerer glassbyggene.

Drivhus som må kjøles ned

Selv om stadig bedre teknologi er tilgjengelig, vil glassfasader aldri isolere like bra som vegger. De «lekker» om vinteren, og energi må brukes for å varme lokalene.

Om sommeren må kjøleanlegget stå på for å motvirke drivhuseffekten inne.

Oddvar Skjæveland trekker frem Framo-bygget på Sandsli som et eksempel: Bygget er prisbelønt for sin arkitektur, men har slitt med inneklimaet.

— Glassbygg krever mye energi både ved nedkjøling og oppvarming. Vi må bygge hus for mennesker, ikke for tomater, sier Skjæveland.

- Ett vindu er nok

For å få tilstrekkelig med dagslys behøver ikke mengden glassareal være mer enn 10-15 prosent av gulvarealet, ifølge dr. ing Ida Bryn, spesialist på energibruk i bygg.

Det tilsvarer et glassvindu på to kvadratmeter for et mellomstort kontor. I mange nybygg med glass fra gulv til tak kan være opptil syv ganger større.

Leder av energi- og miljøkomiteen på Stortinget, Gunnar Kvassheim (V) etterlyser en nasjonal dugnad fra politikere, eiere, byggebransje og brukere.

— En av grunnene til at vi bygger energisløsende bygg er mangel på klare politiske mål og virkemidler. Nå vet vi bedre, sier han.

Hva synes du om glassbyggene? Skriv et innlegg i debatten under.

FRAMO-BYGGET: Arkitekten ville slippe lyset inn i hele bygget til Framo Engineering. På toppen av bygget troner blant annet tre glasspyramider.
Brekke, Eirik
STOR TRAFIKK: Skatt Vest regner med å ha 600-700 besøkende innom hver dag når dørene åpnes i Nonnesetergaten 4 i september. Statlige Entra Eiendom AS er ansvarlig for bygget, som rommer 17.200 kvadratmeter. Prisen: I overkant av 370 millioner kroner.
Brekke, Eirik
SIGNALBYGG: Lerøy-konsernet planlegger å bygge et syv til ni etasjers stort signalbygg i Sandviken - Det er kritikkverdig og overraskende om de bruker mye glass, sier miljøpsykolog Oddvar Skjæveland.