LENA VERMEDAL

Atelieret på Leirvik er sparsommelig, men luftig og lyst. Midt i rommet står staffeliet på hedersplass.

Bak det sitter Anita Våmartveit fra Bømlo — en av Norges få kvinnelige illustratører.

12 år gammel drømte hun om å bli illustratør. Nå lever hun av å tegne frisøren, naboen, svigerinnen og andre hun blinker ut fra kafebordet på Leirvik.

En pensel med blå akrylmaling justerer stripene i genseren til den unge vakre mannen på bildet.

En pen og blond pike vet ikke helt om hun kan stole på mannen. Settingen er klassisk.

- Skjeve ansikt helt håpløst

— Stygge folk selger ikke. De må være pene, sier Anita Våmartveit som fører penselen med stødig hånd over arket. Hun vet hva hun snakker om. Siden 1990 har hun illustrert ukebladnoveller og romaner, bokomslag og gratulasjonskort.

Kvinne- og familiebladenes idealiserte verden er ikke fjernt fra Hollywoods. Våmartveits illustrasjoner viser utelukkende pene mennesker.

Hun setter øynene i oss, blikket registrerer hver linje - hvert trekk. Vi får en følelse av å bli vurdert.

— Kunne vi blitt modeller for deg?

— Ja, det kunne dere, svarer 37-åringen sikkert mest for å være høflig. Hun presiserer:

— Som regel skal personene være tiltalende. De trenger ikke være glansbilder, men ha glimt i øyet. Skeive ansikt er helt håpløst, ler hun.

Når Anita Våmartveit får manus i hånden, gjør hun en rask gjennomlesning. Finner situasjoner som egner seg til illustrasjon, før jakten på fotogene modeller starter. Modellene fotograferes for å spare dyrebar tid.

— De fleste blir veldig smigret når jeg spør. Jeg har bare fått nei en gang.

Må takke nei til oppdrag

Med pensel og palett blir vanlige stordabuer raskt forvandlet til helter og heltinner i samtidige eller historiske drama.

De trer inn i et univers preget av store følelser. Det er trekantdrama med kjærlighet og sjalusi. Det er melodrama i rendyrket form.

— Noe er kjedelig, annet er interessant, men det er ikke akkurat denne type litteratur jeg leser til vanlig smiler Anita.

Svenske Hemmet veckotidning og danske Familie journalen er hovedoppdragsgivere. Begge bladene har rundt 230.000 i opplag.

Norske Allers, Hjemmet og Familien trykker også Våmartveits illustrasjoner. Populærkunsten når derfor ut til et stort publikum.

— Jeg klarer meg godt og har som regel så mye arbeid at jeg må si nei takk til enkelte oppdrag.

Drøm ble virkelighet

37-åringen fra Sortland har alltid likt å tegne mennesker.

Etter gymnaset på Voss, der hun gikk formgivningslinjen, reiste hun over Nordsjøen til et treårig studium ved Gemini School of Illustration i Thatcham i England.

Ideen kom - ikke uventet - fra en artikkel om skolen i et norsk ukeblad. Utdanningen har gjort det mulig for den skilte tobarnsmoren å gå fra drøm til levebrød.

— Vi setter tæring etter næring, men klarer oss veldig godt, smiler Anita som også tegner familieportretter.

Nylig flyttet hun inn i felles atelier med tegnerkollega Lars Slettebø på Leirvik. Mange husker gjerne de to fra serien «Fornemmelse for mord» som gikk på TVNorge. Oppgaven deres var å tegne etter de klarsyntes beskrivelser av personer innblandet i norske uløste mordgåter.

— Det er ensomt å sitte alene. Nå kan vi utveksle ideer og gi hverandre input, sier de to fornøyd.

VAKKER STREK: Du har gjerne sett dem mange ganger, men aner ikke hvor de kommer fra. Anita Våmartveit fra Bømlo lever av å tegne illustrasjoner.</p>FOTO: MARITA AAREKOL
LOKALE FJES: I ukebladmiksen av kongelige, kjendiser og slankende og fetende oppskrifter dukker plutselig kjente fjes fra Stord og Bømlo opp. Illustratør Anita Våmartveit bruker lokale modeller når hun skal illustrere romaner og noveller. Tegnerkollega Lars Slettebø i bakgrunnen.</p>FOTO: MARITA AAREKOL