• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

«Rikk'en» var lærer, Kalle var ingeniør og «Trygv'en» i bank. I 48 år.

– Då va eg fornøyd, men det va nok banken også, sier Trygve Farestvedt.

Han slår an tonen. Det er sånn de har det mens de jobber. Spiter og tuller og ler. Da går arbeidet som en lek.

De er en gjeng store gutter.

– Faktisk er det sånn at noen ringer og spør: «Kan ikkje vi ha en ekstra dugnad i dag», ler dugnadsgeneral Børre Liland.

«Rikk'en» Richard Jentoft, far til Morten, Moskva-korrespondenten, var lærer på Fridalen i 33 år.

På Øvre Bleken gård pikker han av gammel kalk på murveggen. Den skal pusses og males og bli som ny igjen.

Fagfolk og amatører
Wilfred Brundtland sørger for at det blir riktig. Han har vært murer alle år, murt opp hele Landås og vel så det.

– Og det står fremdeles, sier dugnadsgeneralen.

Så viser han oss grunnmurene under løen. Tre sider måtte rives og bygges opp igjen under kyndig murerledelse. Uten at løen datt ned.

– Det et det som er så fint her, sier Richard Jentoft.

– Her er så mange forskjellige yrker, og då får vi så mye å snakke om.

I går koste han seg med murerhammeren og pratet med «naboene» sine, Trygven som var bankmann i 48 år og Wollerten som jobbet i Fiskeridirektoratet i 25 år.

– Han e' byråkraten blant oss.

Så forteller Richard om en av kollegene på Fridalen. Han kom inn på lærerrommet, totalt utslitt over en av de umulige elevene. «Koffor é aldri de typene der syke?», stønnet han.

Så lo vi godt.

Ikke bare arbeid
Neste år har dugnadsgjengen 10-årsjubileum. Det begynte med at Børre Liland, som er medlem i Bergens Skog- og Træplantningsselskap, oppdaget at det virkelig var ting å gripe fatt i på Fløyen, for mye for de fire ansatte.

«Her er jo mye vi andre kunne bidratt med», tenkte han og satte inn en liten annonse i BT. 5-6 meldte seg. Siden har det bare økt på, forteller han.

– Du må få med at det er takket være Børr'en dette er moro, sier en av karene.

– Han er så flink med det sosiale, og sveiser oss sammen. Vi har dugnadsmesterskap i pilkast og curronne, vi reiser på bedriftsbesøk, vi har årsmøter og andre aktiviteter.

Gutteklubben
Alle er vel mer eller mindre pensjonister, fra ca 65 til 81 år. Dugnadskameratene blir som en gutteklubb for dem. Samtidig gjør de noe nyttig, som kommer samfunnet og oss alle til gode.

Uten deres innsats hadde veiene forfalt, eller kommunen måttet satt inn store beløp i vedlikehold.

To og en halv mil med veier er det på Fløyen, mange bratte, mange gamle, 100 år og vel så det. Da er det viktig at vannet renner der det skal og ikke river vekk og ødelegger. Men det hender likevel at det ser stygt ut, og da blir det en litt tyngre jobb.

De har en bønn til kommunen:

– Det hadde vært fantastisk om vi fikk låne en minigravemaskin et par måneder av gangen. Da kunne vi fått gjort så mye mer. Og så et par lass med grus ¿

Vi spør byråd Lisbeth Iversen:

– De gjør en fantastisk jobb, så vi vil gjerne høre hva de har å si. 6. desember skal vi ha et møte med Treplantingsselskapet, og da vil jeg gjerne snakke med dem.