Onsdag ble det kjent at Legeforeningens etiske råd gir begge professorene sterk kritikk for uttalelsene de ga blant annet til BT om Haukeland-legenes behandling av fire år gamle Kristina Hjartåker.

Kritikk som fortjent

— Dette var kritikk som fortjent, sier Gunnar Ramstad, leder i Hordaland legeforening. Det var han som på vegne av kollegene i Hordaland legeforening klaget saken inn for etikkrådet. Foreningen mente de to legene ga uttalelser til media uten å ha konkret kjennskap til hvilken behandling Kristina Hjartåker fikk.

— Jeg mener at det etiske rådet har grepet kjernepunktet i vår kritikk. Verken Bratlid eller Solbakk hadde nødvendig medisinsk innsikt i pasientens sykdomsbilde til å komme med kritikk av behandlingen, sier Ramstad.

- Ingen praktisk erfaring

— Spesielt alvorlig er det at Bratlid som selv er barnelege, uttaler seg uten først å rådføre seg med sine kolleger på Haukeland. Uttalelsen hans kan faktisk ha bidratt til unødvendig forlengelse av behandlingen, slik rådet helt riktig påpeker, mener han.

Han peker også på at Jan Helge Solbakk som er professor i legeetikk ved Universitetet i Oslo, selv ikke har praktisk erfaring som lege.

— Jeg synes det er svært betenkelig. Ingen burde ha lov til å undervise medisinerstudenter uten selv å ha praktisk erfaring som medisiner, sier Ramstad.

Mener legene er selvgode

Jan Helge Solbakk sier at han registrerer at legestanden fortsatt flombelyser sin egen moralske selvgodhet.

— Medisinsk etikk er et tverrfaglig, akademisk fag som selvsagt også leger kan læres opp i, på lik linje med andre helsearbeidere og mennesker med akademisk bakgrunn i fag som filosofi, idéhistorie, teologi, sosiologi, statsvitenskap osv., sier han.

— Leger er ikke, i kraft av det å være leger, automatisk kompetente i medisinsk etikk. De har svært mange av Ramstads kolleger allerede skjønt for mange år siden. Derfor strømmer de også i hopetall til våre kurs i medisinsk etikk, sier Solbakk.