• Det e' visst itt kvinnfolk så har laget den! En forbipasserende mann kaster et blikk på den ustelte skulpturen utenfor Bergen Kino. Han har ikke peiling. Ikke vi heller.

TRULS SYNNESTVEDT

For den uvitende kan en skulpturvandring i Bergen sentrum bli en eneste lang gjettekonkurranse.

For hvem glor Byparkens ferme «Dansk pige» anno 1955 opp i rompen for å se om der står «G. Henning»?

Og hvem kan gjette seg til at «Mor og barn» i Teaterparkens avblomstrete bed er formet av selveste Gustav Vigeland, Monolitten personlig.

— Hadde ikke peiling jeg heller, savner i grunnen noe informasjon på kunstverkene, sier student Anna Sørhus (23) i forbifarten.

Hun visste heller ikke at nabobedets trinne Henrik Ibsen med øgene på stilker er designet av Nils Aas.

Ikke et ord om det, noe sted, ifølge våre øyne, som også er på stilker.

For ikke å snakke om den vakkert henslengte «Liggende poet» på Øvre Ole Bulls plass. Ikke et kløyva ord på stedet om at kunstneren heter Hans Jacob Meyer og at ordfører Knut Tjønneland 25. oktober 1958 mottok poeten på vegne av Bergen by.

Tenk så kjekt det hadde vært med en sånn opplysning.

Føler seg snytt

— Egentlig er det for dårlig, at en del av byens skulpturer bare er begrenset merket eller ikke merket i det hele tatt, sier kunsthistoriker Anne Helene Falnes Skogland.

Hun leder skulpturvandringer og skrev i 2001 boken «Skulpturvandringer i Bergen», som ble gitt ut av Bergen kommunes Fond til kunstnerisk utsmykning av byen.

— På skulpturvandringene er det en vanlig kommentar at deltakerne synes de finner for få opplysninger på enkelte skulpturer. De mest nysgjerrige føler seg snytt, sier Falnes Skogland.

Hun mener at skulpturer bør merkes med kunstnerens navn og det årstall skulpturen er laget, gjerne også hvilket materiale kunstverket er laget i.

— Dersom skulpturen forestiller en kjent person, bør det også fremkomme noen sentrale opplysninger om vedkommende, mener, hun.

— Ikke minst med tanke på kommende slekter, vil slik informasjon være viktig.

Hvem laget løven?

Viktig, synes vi, for eksempel, det er å fortelle at mannen bak «Sprøytegutten» og «Grinegutten» er vår egen Sofus Madsen. Men, nei da, ikke et ord.

Like viktig å fortelle hvem «Nordahl Grieg» var. Eller «Bjørnson», «Holberg» og W.F.K. Christie, han med den snerrende løven på Muséplassen.

Riktignok står han høyt der oppe med «Norges riges Grundlov» i hånden, men ikke kan vi lese noe sted at løven er laget av billedhogger Wilhelm Rasmussen og at presidenten er skulpturert av Christopher Borch og at skulpturen attpåtil regnes som hans hovedverk.

OK med informasjon

De tre skolejentene som mesker seg med hot dogs med stekt løk på kanten av bassenget ved Dyre Vaas Sjømannsmonumentet på Torgallmenningen innrømmer blankt sin uvitenhet når vi spør hvilket monument de har plassert seg på.

— Aner ikke, men det hadde vært ok med et skilt med noen opplysninger, særlig for turistene, mener både Nina Hansson (14), Stine Fossheim (15) og Hege Fossheim (15).

Men de vet at Den blå steinen ligger i andre enden av allmenningen.

— Og han der med Nøkken heter Ole Bull!

Et tips

Dersom rette vedkommende i Bergen kommune trenger et diskret tips om hvordan kunstverk i byrommet kan og bør faktamerkes, så kan de bare ta en titt på bysten av Hans Wiers-Jenssen, han med «På Fjeldveien», ved Den Nationale Scene. Nederst på sokkelen leser vi på en liten plakett: «Per Ung 1992. Gave til byen fra Arild Haaland».

Så enkelt og greit kan det gjøres.

PS: Skulpturen «Landskap» ved KP er laget av Sigurdur Gudmundsson, ikke av «itt kvinnfolk».

SÅNN JA: Forbilledlig merking av bysten av Hans Wiers-Jenssen ved Den Nationale Scene.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
LITE INFORMASJON: Grei å leke på, men svært lite informasjon å hente både for store og små på Christiestøtten på Muséplassen. Her er det Ladegården barnehage som er på bytur.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
UKJENT: Student Anna Sørhus (23) visste ikke at Gustav Vigeland er mesteren bak Teaterparkens «Mor og barn», og hun skulle gjerne sett at byens skulpturer var bedre merket med informasjon om kunstner og kunstverk.<p/>FOTO: ARNE NILSEN
FOR DÅRLIG: Dette nesten uleselige navnetrekket er alt vi får vite om kunstneren bak Nordahl Grieg-monumentet fra 1957 ved DNS. Roar Bjorg heter kunstneren (tidligere Carlsen, som man ser).<p/>FOTO: ARNE NILSEN