(Frøyset i Masfjorden)

De majestetiske fuglene med sine nusselige unger, er et vakkert skue der de svømmer på linje i Frøysetosen. Det som for noen er en spennende naturopplevelse og et vakkert syn, utløser for mange vestlandsbønder harme og oppgitthet.

Gjess er nemlig blitt et betydelig problem for bønder langs kysten. Grågjess og kanadagjess i store flokker oppsøker slåttemarker der de har gode innflygingsforhold fra sjøen. De svære fuglene beiter graset bøndene har dyrket frem som fôr til husdyr.

Gjessenes intense beiting kan skape betydelig reduksjon i grasproduksjonen. Det paradoksale er at desto bedre kvalitet det er på gresset, desto mer attraktivt er det for gjessene.

Etterlater seg mye møkk

Mens gjessene vralter rundt i slåtteteigene, legger de også fra seg store mengder møkk. Når bonden høster graset som står igjen etter gåsebeitingen, havner møkken sammen med graset i siloen. Dermed reduseres kvaliteten på grasavlingen i betydelig grad. Ingen bønder ønsker å servere husdyr møkkblandet fôr...

Noen bønder — og etter hvert stadig flere - opplever dette som et alvorlig problem. I noen tilfeller er plagen fra gjessene så stor, at det truer driftsformen på bruket. Der gåseplagen er ekstra stor, kan det føre til nedlegging.

Jakt eneste løsningen

Bønder har prøvd ulike metoder for å skremme gjessene vekk fra slåttemarkene. Fugleskremsler, gjerder og ulike former for kraftig lyder er brukt i «krigen» mot gjessene. Men ingen av metodene har vist seg å ha langvarig effekt.

Jakt synes å være eneste metoden som kan bidra til å skremme vekk gjessene og å stoppe den sterke veksten i bestanden av både grågås og kanadagås. Gåsejakt har imidlertid ingen lang og utbredt tradisjon på Vestlandet. Svært få grunneiere har lagt til rette for slik jakt.

Gårdbruker Erik A. Riisnes på Risnes i Masfjorden er en av bøndene som har sett seg lei på at gjess gjør stor skade på grasavlingene. Etter forgjeves forsøk på å holde gjessene unna slåttemarkene, søkte han Masfjorden kommune om løyve til å starte jakt på gjess utenom ordinær jakttid. Poenget var å jakte fuglene når de gjør mest skade - nemlig om våren.

Jakt i yngletiden upopulært

Problemet er at våren er yngletid for mange skapninger i naturen - også gjess. Jakt i yngletiden er i utgangspunktet ikke ønskelig. Dersom den lokale viltforvaltningen skal gi dispensasjon for jakt i yngletiden slik loven åpner adgang for, stilles det flere krav. Grunneieren skal dokumentere at viltet påfører ham store tap. Videre skal det dokumenteres at det er prøvd andre tiltak for å redusere skadeomfanget.

Utvalg for vilt og fisk i Masfjorden kommunen innvilget først Riisnes sin søknad om adgang til å la jegere jakte gjessene i yngletiden.

Dette vedtaket ble påklaget, og kommunen trakk deretter tilbake jakttillatelsen.

Riisnes anket denne avgjørelsen. Ankesaken skal innom kommunen til uttale, og havner så på fylkesmannens bord til avgjørelse.

Arne Nilsen
Arne Nilsen