Bare på Møllendal kirkegård er det over hundre familiegravsteder. Staselige, inngjerdede plasser som bryter opp landskapet og vitner om en lang historie med gravlegging. Men flere og flere blir ikke lenger stelt.

– Når enkelte gravsteder forfaller, smitter inntrykket av forfall over på resten av kirkegården. Vi har fredet en del av familiegravstedene, men det koster for mye å ta vare på alle. Derfor må vi enten selge eller slette dem, forklarer May Kristin Røen, kirkegårdssjef i Bergen.

Bergen Kirkelige Fellesråd (BKF) ønsker ikke å miste særpreget som familiegravstedene skaper. Dermed har rådet gått i gang med et prøveprosjekt for å gi nye familier mulighet til å kjøpe et gammelt familiegravsted. Dette er mulig på Møllendal, Solheim, Nygård og Arna kirkegårder.

Bevarer bergenshistorie

Flere av familiegravstedene hadde siste gravlegging på begynnelsen av 1930-tallet.

– Da sier det seg selv at mange ikke lenger er i bruk, sier Jørgen Slinde, assisterende kirkegårdsleder.

I år er det blitt ekstra tydelig. Tidligere har kirkegårdsarbeiderne klippet og stelt litt også på familiegravstedene når veksten har tatt overhånd. Nå har de sluttet med det – for å tydeliggjøre hvilke graver som står til forfall.

En liten runde på Møllendal kirkegård er en klar demonstrasjon av mangelen på vedlikehold av familiegravstedene. Vakre gjerder i smijern er fulle av rust, hekker er vokst kjempehøye og bregnene breier seg.

– Samtidig ønsker vi å ivareta dem, for de gjør noe med helheten på kirkegården. De spesielle gravene løfter også gravene rundt. Ved å ta vare på mangfoldet, bevarer vi en historie som forteller mye om Bergen. Dessuten er familiegravstedene fine, synes Røen.

Forskjellige prisklasser

Ifølge gravferdsloven må man vente til et dødsfall foreligger før et gravsted kan selges. Denne regelen fikk BKF dispensasjon for like før sommeren.

– Slik slipper familier som ønsker seg et familiegravsted å vente med og kjøpe til en slektning dør, sier Røen.

Når festeperioden på 25 år er over med god margin, henger kirkegården opp en informasjonslapp på gravstedet. Den blir hengende i minst seks måneder. Dersom ingen etterkommere fester gravstedet på nytt, tilfaller det kirkegården.

Før videresalg blir alle spor av tidligere navn fjernet, og kirkegården forsikrer seg om at det ikke finnes rester fra tidligere graver.

Hittil er rundt fem gravsteder restaurert og solgt. Flere er klare for restaurering dersom noen viser interesse.

– Det er ikke meningen at vi skal tjene penger på dette, men vi må få dekket kostnadene våre, sier kirkegårdssjefen.

Hun forteller at gravene kommer i svært forskjellige prisklasser, alt etter hvor mye restaurering som trengs.

Prioriteringsspørsmål

Om familiegravstedene skal tas vare på, er og har vært en diskusjon. Noen liker ikke at minnene etter de rike består, mens de fattiges trekors for lengst er råtnet bort. For andre er det friheten til å velge som er viktigst.

– Vi mener at folk må få lov til å prioritere forskjellig. Noen synes at det er greit å bruke mer penger på et gravsted, andre ikke. I dag er det så store forskjeller i pris at familiegraver ikke lenger er forbeholdt de velstående. Noen går helt andre veien og velger en anonym grav. Vi prøver å ivareta dette spriket i folks ønsker, forklarer Røen.

GRAVBEVARING: Jørgen Slinde, assisterende kirkegårdsleder, og May Kristin Røen, kirkegårdssjef i Bergen, er opptatt av at gamle familiegravsteder blir tatt vare på slik at mangfoldet på gravplassen består.
Joakim S. Enger
OPPUSSET: Dette familiegravstedet har familien selv tatt hånd om og pusset opp.
Joakim S. Enger
GJENGRODD: De fleste av familiegravstedene på Møllendal kirkegård ble anlagt ved begynnelsen av 1900-tallet. I dag er mange gjengrodd og ustelte.
Joakim S. Enger
UNDER OPPUSSING: I sommer er flere familiegravsteder blitt restaurert.
Joakim S. Enger