—  Der og da følte jeg at det var et dårlig skjulested, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg var i storsalen og hørte at han kom nærmere og nærmere, og måtte bare gjemme meg en plass, forteller hun.

I båsene befant det seg til sammen 18 personer. Det var trangt om plassen.

Redd for å svime av

—  Det ble dårligere og dårligere luft, men vi kunne ikke åpne dørene. Jeg var redd for å svime av, forteller hun.

I veggene i naborommet er det tydelige kulehull i veggene. Gjerningsmannen sto bare noen meter unna og skjøt.

Breisnes hørte ungdommer som skrek i smerte og ropte om hjelp, og telefoner som ringte. Hun var livredd for at Breivik skulle komme inn på toalettet.

—  Det ville ikke vært noe problem for ham å sparke opp dørene, sier hun.

Rolige skritt

Hun hørte gjerningsmannens rolige skritt. Folk skrek når de ble truffet. Da skjøt han en gang til - så ble det stille.

—  Det verste var å ikke kunne gjøre noe for å hjelpe. Jeg kunne ikke se, bare høre. Jeg hadde ingen kontroll, sier hun.

Da politiet endelig kom, visste de ikke om det var ekte politifolk. Da alle de andre hadde gått ut, åpnet Breisnes og de andre opp døren. De var reddet.

OVERLEVDE: Ronja Huld Løseth Breisnes (16).