• Det er summen av gjeld og oppsamlet underskudd som tynger kommunene, mener KS-leder i Hordaland Steinar Namtvedt (Sp).

Tall BT har innhentet tyder på at kommunepolitikerne på Vestlandet sliter med å få i havn kommunebudsjettene for neste år.

Verst i Lindås og Os

Av de ti største vestlandskommunene er Lindås verst stilt. Hakk i hæl følger Os der Frp-ordfører Terje Søviknes er pålagt å spare inn 56 millioner av en driftsbudsjett på 522 millioner. Men situasjonen i Lindås og Os er ikke enestående. Askøy mangler 24 millioner. Voss må spare inn 20 millioner, og flere andre kommuner er pålagt millioner i omstillinger og effektivisering.

Rådgiver Børre Stolp i KS har jobbet med kommuneøkonomi i mer enn 20 år.

— Jamringen over kommuneøkonomien hører vi hver høst. Men jeg tror vi må tilbake til slutten av 80-tallet for å finne noe som likner årets problemer.

Ekstraregning

KS mener mye av forklaringen på høstens vansker er sammenbruddet på finansmarkedet som har utløst krav om tre milliarder i ekstra innbetaling til KLP og kommunale pensjonskasser. Kommunene er dessuten varslet om ny milliardregning neste år. Steinar Namtvedt, som også er ordfører i Radøy, mener regjeringen bør gjennomføre en gjeldssanering for kommunene.

Namtvedt peker på at kommunen i løpet av 90-tallet har tatt imot en lang rekke lånepakker fra staten.

Ber om syv milliarder

Både Reform 97 og eldresatsingen har påført kommunene store lån. Den bebudede opprustningen av alle landets skolebygg vil også bli gitt som nye millionlån til kommunene.

— Det kan fortone seg greit å få billigere lån, men på lengre sikt er det med og øker gjeldsbelastningen, sier Steinar Namtvedt. Landsstyret i KS har uttalt seg med bekymring om den vanskelige økonomiske situasjonen for kommuner og fylkeskommuner. I møte med

Stortingets finanskomité har KS påstått at det er nødvendig med syv milliarder kroner utover det som er bevilget i år og budsjettert neste år - dersom kommunene skal unngå smertelige kutt.