Det var der og da det begynte — og sluttet litt for fort. Den forgylte tiden. Da fotball-Norge ble styrt fra Bergen. Sesongene da Brann var både konge og keiser. Sanket flest poeng. Hadde flest tilskuere. Scoret flest mål. Hadde fem mann på A-landslaget, fire på B-landslaget og to på ungdomslandslaget. Og Ivar’en i mål!

Det var de årene det handlet om president John F. Kennedy, The Beatles og Sportsklubben Brann. I hvert fall i Bergen. Det var de årene gullet kom hem, år etter år! I hvert fall to. Folk strømmet til «Staddaen» både på Linje 1 og Linje 2, med Fana-bussene og Bergen Vest-bussene. Det var «Gje meg en B»-årene.

Stadions største dag

Til en semifinale mot Fredrikstad i oktober 1961 kom det 25.000. Og fem tusen til sto på Gratishaugen og oppetter Små-Ulriken. Den største dag i Stadions historie, mener mange fremdeles, til tross for at Brann tapte 1 - 0. «Ta det med godt humør, karer», ropte Kniksen muntert til medspillerne i garderoben etter kampen.

Det var store stunder mot Skeid, Lyn og Frigg også, bevares. Særlig i august 1962, i skandalekampen, da Kniksen ble beskyldt for å ha slått til Frigg-frimerket Anders Svela - og tusenvis av unge og gamle bergensere ville «ta» dommeren etter kampen. Punget politiet sin bil gjorde de også. Oslo-avisene var i sjokk. «Rene galehus», skrev Dagbladet. Jo, litt over streken var det nok.

Og regnværskampen mot Skeid i august 1961. Det var 9.000 tilskuere. Men dessverre 9.000 paraplyer også. Det var Bergen på sitt våteste. De færreste fikk sett scoringene, og mange var derfor ikke helt sikker på om kampen sluttet med 1 - 1, da de tuslet dyvåte hjemover til fårikålen.

Æresrunden i 1962

Dessuten æresrunden mot Eik i oktober 1962, da Brann paraderte inn til gull i Maratonserien. «Det er fullbrakt», skrev BT himmelsk henført. Det var helgen etter at kjuaguttene fra Bergen hadde sendt Rosenborg til bunns i et slag av en sølekamp i Trondheim. Det var den gang Pesen og Kniksen tok av seg fotballstøvlene mot slutten av kampen og danset krigsdans foran 10.000 trøndere. Ikke rart Kniksen fikk en paraply i hovve etter kampen!

Og bare et år deretter, høsten 1963, kunne Fotballforbundets pokal igjen heves som en Brann-fakkel på Stadion. Et nytt seriemesterskap var skuddsikret. De 19.800 tilskuerne kunne like gjerne ha sunget «Norges høitidsstund er kommet» som å rope 3 x 3 hurra, mente BT.

Laget smuldret opp

Men så kom jo hverdagen i 1964. Nedturen, bokstavelig talt. Noen spillere var skadet, andre hadde forlotte Bergen. Og Kniksen skulle til Skottland. Laget smuldret opp. Det ble nedrykk i Fridalen, og deretter noen år med ørkenvandring i 2. divisjon.

Men Brann og bergenserne hadde fått et par fargeklatter til minneboken - en bok det er blitt flittig bladet i mer enn 50 år nå.

I KJENT STIL: Første gang et stort publikum på Brann stadion fikk seRoald Kniksen Jensen i stor stil, var i juniorenes cupfinale i 1959. Brann slo Skeid 2 - 0, ikke minst takket være nettopp Kniksen.
birkhaug & omdal
PÅ SØNDAGSTUR: Brann Stadions største dag. 25.000 tilskuere så semifinalekampen mellom Brann og Fredrikstad i oktober 1961. Noen var bare på søndagstur.
birkhaug & omdal