Hvem? Trond Heldaas, lege i Leger uten grenser

Hva? Ble tatt som gissel i Liberia i 1999

Han var på jobb for Leger uten grenser sammen med fem kolleger da opprørssoldater plutselig invaderte landsbyen de befant seg i. Soldatene tvang gruppen med seg til en militærbrakke i nabobyen, der de havnet midt i skuddlinjen.

Situasjonen var kaotisk. Til å begynne med fikk de heller ikke mat. Men etter noen dagers fangenskap begynte Heldaas å tenke at det likevel kunne gå bra siden alle tross alt fremdeles var i live.

— Til å begynne med var soldatene høye på stoff og alkohol. Etter tre døgn begynte de å roe seg. Vi fikk mat og kunne kommunisere med dem. Det hjalp mye på situasjonen, sier Heldaas.

De seks kollegene klarte å holde en rolig stemning seg imellom.

— Stemningen var bra. I en slik situasjon betyr det fryktelig mye. Vi var enige om det vi skulle foreta oss og støttet hverandre hele tiden, sier Heldaas.

Det viste seg plutselig at gisseltakerne hadde vært mest interessert i å få tak i sambandsutstyret til helsearbeiderne og at de var villige til å la dem gå. På grunn av borgerkrigen hadde presidenten i Guinea erklært unntakstilstand og stengt grensen til Liberia, så redning med helikopter var ikke aktuelt. Etter fire dager fikk de likevel lov til å ta seg over grensen, der en sykepleier ventet på dem.

— Jeg ga beskjed over radioen om at vi var i sikkerhet. I bakgrunnen hørte jeg jubelbrølet. Det var sterkt, sier Heldaas.

Selv har han ikke hatt seinvirkninger etter den dramatiske kidnappingen, men opplevelsen var svært krevende for familien som satt hjemme og ventet.

— For dem har det vært helt forferdelig. Å sitte hjemme og vente er nesten verre enn å være kidnappet selv. De vet jo ingenting om det som skjer og tenker hele tiden det verste.