Juli, 2000. Familien er på ferie på Gotland. De har trosset sykdom og redsel, og reist av gårde med sykler på taket, og bilen full av tang og tare.

Men stemningen er spent.

Jeg sykler av gårde. Lydene, tonene og sinnet, det ligger tett under overflaten. Jeg kauker, vræler. Høres sikkert ut som en gal mann, en bjørn, et udyr på vei gjennom skogen. Jeg lar det stå til.

Denne sykkelturen på Gotland ble hans siste. En kveld tar Bjarte av seg T-skjorten i lyset fra en enslig pære. Da ser Oddveig at kroppen hans er full av kuler.

Noen dager senere klarer han ikke å stå på beina. På det lokale sykehuset scanner de hodet hans, og oppdager syv svulster.

Dagen etter flyr Oddveig tilbake til Bergen med barna Malene og Simon Andreas. Bjarte blir fraktet i ambulansefly til Haukeland sykehus.

— På flyet hjem visste jeg det. Nå skjer det. Men jeg klarte likevel ikke å slippe håpet, sier Oddveig Klakegg Vinnes.

To uker senere er hun blitt enke. Bjarte dør av ondartet føflekk-kreft.

Ville skrive bok

Tre og et halvt år etter begravelsen kommer boken «Kampen om håpet». Den første delen er skrevet av Bjarte Vinnes. Fortellingen hans begynner da legene gir ham dødsbudskapet i desember 1999, og slutter på Gotland.

— Han var svært opptatt av at dette skulle bli en bok. Bjarte ville fortelle hvordan det er å kjempe for livet. Selv om det ikke endte bra, handler boken om at det nytter å kjempe, og holde håpet oppe, sier Oddveig.

Det første varslet kom allerede sommeren 1997. Bjarte oppdaget en føflekk på tåen, som aldri hadde vært der før. I januar ble hele tåen fjernet. Dette var det første av det som skulle bli en lang rekke sykehusopphold for tobarnsfaren.

Simon Andreas og Malene - mine to små. «Skal du reise fra oss, pappa?» Jeg hikster. Hele kroppen stritter. Jeg kan ikke si farvel til dem. Det er feil. Jeg h ø rer hjemme hos dem. Jeg vil leve. Bjarte prøvde alt, sa ja til alt - også alternativ behandling. Både haibrusk og håndspåleggelse, toning og gestaltpsykologi. Han la om til makrobiotisk kost, og fylte kjøleskapet med tang og tare.

— Vi woket tang og tare sent og tidlig. Is og brus ble byttet ut med grønn te og vann. Til slutt begynte ungene å grine. Men der og da ga dette næring til håpet. Bjarte ville ta styring over eget liv, istedenfor å være prisgitt en sykdom ingen hadde kontroll over.

- Noe godt i vente

Bjarte var optimistisk og sosial, god på piano og glad i å sykle og danse. Et menneske som levde mens hans levde. Det er også Oddveig blitt flinkere til nå.

Om en måned reiser hun og barna til Kina sammen med fire besteforeldre.

— Jeg bruker heller penger på reiser enn å spare dem. Det er ikke lenger så farlig om det er litt rotete, og jeg er blitt flinkere til å be om hjelp. Jeg kjøper avskårne blomster til meg selv, tar frem sølvskjeene når jeg har besøk, og unner meg ett glass vin midt i uka uten grunn. Det gjorde jeg aldri før, forteller hun.

— Jeg trodde ikke det gikk an å bli glad igjen etter Bjartes død. Men endelig klarer jeg å se at livet kan ha noe godt i vente likevel.

STERK LIVSVILJE: Oddveig Klakegg Vinnes ble enke, bare 34 år gammel. Mannen Bjarte døde sommeren 2000 etter flere års kamp mot kreft. I boken «Kampen om håpet», som kommer denne uken, skildrer Bjarte livskampen. Malene (9) og Simon Andreas (7) er stolte over farens bok. - Boken viser at de har hatt en far, at det ikke alltid bare har vært oss tre, sier moren til BT.<br/>Foto: EIRIK BREKKE