— Man skal ikke be om støtte fra dette legatet. Støtte blir ikke utdelt etter søknad, men etter seniorprest Jacob Frode Knudsens innstilling, sier Ivar Hostad, styreleder for legatet og DNBs representant i styret.

I fjor delte legatet ut rundt 100.000 kroner jevnt fordelt mellom noen privatpersoner og frivillige organisasjoner i Bergen, forteller Hostad. Rundt åtte personer mottok legatkroner i 2013, opplyser han. Totalt sitter legatet på en egenkapital på rundt 2,6 millioner kroner.

Legatets fulle navn er Rebekka Ege Hegermanns Julelegat for Pauvres Honteux i Bergen. Her betegner Pauvres Honteux velstående standsmennesker som har havnet i økonomisk uføre og er for stolte, skamfulle o.l. til å oppsøke offentlige velferdstjenester.

Problematiske vedtekter

I vedtektene står det at legatet på «en diskret måte skal hjelpe de som lider i stillhet». Det er ikke lenger så mange rike som lider i stillhet, erkjenner Hostad.

— Vi har hatt en dreining mot å gi til organisasjoner for å la flere få oppleve en god jul, sier han.

Han mener dette arbeidet er vanskelig, men at det er domprosten som velger ut de trengende.

— Det er en fin avveining hvordan man skal gjøre dette. På generelt grunnlag gjelder det for mange av disse legatene at de har foreldete vedtekter. Det er utfordrende å dele ut penger i tråd med ånden til legatet, sier Hostad.

Etterlyser søknader

Et annet av byens legater som har sett seg nødt til å endre vedtektene er Bryggeriarbeider Johannes J. Gjesdal og Hustru Marie Født Ditmarsens Legat. Her var formålet opprinnelig å dele ut midler til støtte for akademisk utdannelse av unge menn og kvinner der far er kroppsarbeider.

Vedtektene har blitt endret fra kroppsarbeider til arbeiderbakgrunn, forteller Tore Ludvig Olsen, styreleder i legatet.

— Vi måtte justere vedtektene noe for å holde følge med tiden. Fortsatt får vi ikke så mange søknader, selv om vi deler ut både i august og januar, og gjerne 8000 kroner hver gang, sier Olsen.

Kan få 16.000 i året

Legatet har idag en egenkapital på rundt 4 millioner kroner, og Olsen vil gjerne se flere søknader.

- Er det de samme personene som mottar legatkroner hvert år?

— Ja, det er veldig vanlig at vi deler ut penger hvert halvår til de samme studentene som oppfyller kriteriene våre. Det betyr 16.000 kroner i året for de som søker og oppfyller kriteriene.

Derimot må du ta en mastergrad for å ha mulighet til å søke. Noe annet anser vi ikke som akademisk utdannelse, forteller han. Heller ikke Norges Handeshøyskole blir ansett som akademisk av legatet, blir det opplyst.

Hva definerer dere som arbeiderbakgrunn? Det store legatsøket

— Det betyr at faren din helst bør ha jobbet i yrker som bryggeriarbeider, tømrer, rørlegger o.l. Folk forstår vel fortsatt hva det vil si å tilhøre arbeiderklassen, sier Olsen.

Neste søknadsfrist er 1. november, opplyser Legathåndboken.

I en tidligere versjon av denne artikkelen ble Jacob Frode Knudsen omtalt som domprost.