— Mor ringte selv til krisesenteret og sa at far hadde slått henne og truet henne med kniv, mens det ene barnet var til stede. Til politiet sa hun at han pleier å slå når de krangler. Vi vet ikke om han slår barna, sier Linda Renate Kvalvik.

Sosialkuratoren ved Laksevåg barnevernstjeneste har en ny sak som hun er usikker på hvordan hun skal håndtere.

Nå legger hun den frem for en gruppe fagfolk som skal gi henne råd.

— Jeg lurer mest på hvordan jeg skal vurdere sikkerheten rundt barna og moren når vi går inn i dette. Alt tyder på at volden har foregått lenge, og jeg lurer på hvordan far vil reagere på at barnevernet tar kontakt, sier Kvalvik.

Alle med kan be om råd

I januar 2006 ble det opprettet team i hver av de åtte bydelene i Bergen. Disse gir råd til personer som lurer på om barn opplever overgrep i familien.

  • Vi så at det var et problem at veldig mange gruer seg for å melde fra dersom de mistenker at barn jevnlig er vitner til vold, eller at de blir utsatt for vold eller overgrep. Tanken på å ta feil er svært vanskelig for mange, sier Reidun Dybsland, nestleder ved barnevernsvakten og ansvarlig for opprettelsen av teamene.

Den tilbakeholdende tvilen var hovedgrunnen til at de tverrfaglige teamene ble opprettet.

— Alle som har en uro eller en bekymring for et barn kan ta kontakt med oss; familiemedlemmer, naboer, barnehager, skoler, idrettslag eller barnevern. De legger frem informasjonen for oss anonymt, og så veileder vi dem i forhold til videre fremgangsmåte, sier Dybsland.

I fjor hadde teamene til sammen 154 henvendelser.

— Det syntes vi var overraskende mange, for det er slett ikke alle som vet at vi eksisterer ennå. Og de fleste sakene var vel begrunnet. Bare i ett tilfelle konkluderte vi med at det ikke var grunn til å foreta seg noe, sier Dybsland.

Oftest er det representanter fra barnehager og skoler som ber om råd.

Skadelig å være voldsvitne

Familien som er blitt en sak for sosialkurator Kvalvik er ny både for politiet og for barnevernet.

— Mor ønsker ikke å anmelde far, og hun vil ikke gi politiforklaring. Ifølge henne har han sagt at han kan gjøre hva han vil med henne. Men hun tror at ting vil forandre seg hvis noen bare forteller far på en skikkelig måte at han ikke kan fortsette å slå, sier Kvalvik.

Nå gir politi, helsesøster, psykolog og representant fra BUF-etat råd om hvordan sosialkuratoren skal gripe saken fatt.

  • Hun bør ta kontakt med helsestasjon og barnehage for å få vite om de har merket seg noe spesielt med barna.
  • Hun bør ha med seg politiets familievoldskontakt når hun skal oppsøke familien til samtale, på grunn av sikkerheten, og for at kvinnen skal får informasjon om hva politiet kan bidra med dersom hun vil bryte ut av forholdet.
  • Hun må sikre seg en plasseringsmulighet for barna dersom det viser seg å være nødvendig å ta dem ut av hjemmet umiddelbart.
  • Dersom hun blir sikker på at volden mot mor er et vedvarende fenomen, må det vurderes om barna må ut av familien.

— Forskning viser at barn tar like stor skade av å være vitne til vold i familien, som å bli utsatt for vold selv. Barn skal ikke leve i et voldelig miljø, sier Dybsland.

Spør barnet

— Hvordan kan man oppdage at et barn blir utsatt for vold eller misbruk?

— Barn vil sende ut prøveballonger for å se om du er en voksen som kan ta imot. Det viktigste når du får en mistanke er at du tar barnet på alvor og tør å spørre. Noen forteller åpent om hva de er utsatt for, men de fleste viser det gjennom atferden, sier Dybsland.

— Hva mener du med at vi må tørre å spørre?

— Hvis et barn blør i øret, vil vi alltid spørre hva som er skjedd. Hvis vi oppdager blod i en truse, lukker vi voksne som regel helt igjen. Vi må legge tabuene til side og spørre åpent, sier Dybsland.

ANONYM SAMTALE: Reidun Dybsland (t.h.) hadde ansvar for å opprette de tverretatlige teamene som gir råd i saker der noen lurer på om barn blir utsatt for overgrep i familien. Her får sosialkurator Linda Renate Kvalvik (med ryggen til) råd i en familievoldssak. Til høyre for Dybsland sitter Eirin Bangstø fra BUF-etat og politiførstebetjent Svein Føllesdal.
Høvik, Tor