Gutten var bare 16 år gammel, da han og to kamerater i 2003 banket opp en jevnaldrende. Offeret ble sparket i hodet til han svimte av og lå blødende på bakken med hjernerystelse.

— Da jeg ble dømt var jeg livredd for å komme i fengsel. Jeg har to brødre som har sittet inne. Det ville ha ødelagt livet mitt, sier 19-åringen.

I stedet for fengsel ble han dømt til 90 timer samfunnsstraff, og kom med i prøveprosjektet Ung risk.

- Ingen nye voldssaker

Prosjektet ble startet etter at Justisdepartement fastslo at arbeidet med å hjelpe unge kriminelle langt på vei har vært mislykket.

14 unge kriminelle i Hordaland har fått hjelp til å få skikk på livene sine siden Ung risk startet våren 2005.

— Bare 3 av de 14 som har vært med i Ung risk er tatt for ny kriminalitet. Da er det snakk om mindre alvorlige forhold, som de har fått forelegg for, sier Karin Didriksen i Friomsorgen.

Ifølge henne er de fleste som soner samfunnsstraffen i regi av Ung risk dømt for å ha begått vold i ruset tilstand.

— Ingen som har vært med har vært involvert i nye voldssaker, og ingen har brutt vilkårene for å gjennomføre samfunnsstraffen, sier Didriksen.

- På rett spor

— Vi lager en personundersøkelse som blir lagt frem i retten. Der forsøker vi å finne ut hva som har gått galt, og hva ungdommen selv ønsker for fremtiden, sier Didriksen.

Deretter skreddersyr Ung risk et soningsopplegg for hver enkelt ungdom, og tar ansvaret for å koordinere ulike hjelpetiltak fra det offentlige.

  • Ung risk-deltakerne får hjelp til å søke plass på skole, eller jobb gjennom Aetat.
  • Taushetsplikten blir opphevet, slik at Friomsorgen kan samarbeide med barnevern, psykolog, lærere og andre sentrale personer i ungdommens liv.
  • Gjennom kurs, samtaler og turer utfordres ungdommenes holdninger til rus og kriminalitet.
  • Jeg har begynt på skole, og kommet meg ut av det dårlige miljøet jeg var i. Ung risk har rett og slett hjulpet meg på rett spor, sier 19-åringen.

Som en del av samfunnsstraffen på 90 timer, deltok han på et livsmestringskurs. De 33 timene kurset varte, talte som en del av soningen.

Følges etter soning

Prøveprosjektet har kapasitet til å ta imot mellom 12 og 16 unge i alderen 15 til 22 år. Å bryte ut av prosjektet får alvorlige følger.

— Hvis du bryter opplegget må du sone et døgn i fengsel for hver time du har igjen av samfunnsstraffen, sier Didriksen.

Det er ikke bare ungdommen det stilles krav til. Også hjelpen fra det offentlige følges tett opp, sier Kristin Rønning, assisterende leder i Friomsorgen region vest.

— Poenget med Ung risk er at det er et forpliktende forvaltningssamarbeid, at de som lover å gjøre noe faktisk gjør det. Derfor følges Ung risk-deltakerne et helt år etter at straffen er ferdig sonet, slik at vi kan passe på tiltakene gjennomføres, sier Rønning.

— Jeg hadde ikke klart dette alene, uansett. Ung risk hjalp meg med alt, sier 19-åringen.

I tillegg til å være tilbake i utdanning, har han også en deltidsjobb ved siden av.

— Jeg brukte det jeg lærte på et Ung risk-kurs til å skrive en jobbsøknad, og Karin fant en stilling jeg kunne søke på. Den jobben fikk jeg, sier 19-åringen smilende.

FIKK NY START: Denne 19-åringen er en av 14 ungdommer som Karin Didriksen i prøveprosjektet Ung risk har hjulpet til en ny start.¿ Ung risk har hjulpet meg ut av det dårlige miljøet jeg var i, sier 19-åringen, som av hensyn til familien vil være anonym.
PAUL SIGVE AMUNDSEN