Ved hjelp av spyttprøver kan politiet snart avsløre bilister som kjører i narkorus. — Men testene er for dårlige, advarer ekspert på kontrollmetoder.

— Man står overfor anskaffelse av et produkt som kan svekke alt fra trafikksikkerheten, rettssikkerheten og ikke minst tilliten til politiet, skriver spesialmedarbeider Inge Frydenlund i et notat sendt til Politidirektoratet og Utrykningspolitiet.

Han har flere års erfaring fra trafikkseksjonen i Oslo politidistrikt, og jobber nå med kontrollmetoder i politiet.

Tåler ikke kulde

Politidirektoratet har lenge jobbet for å kunne spytteste førere. Disse testene skal avsløre om bilister er påvirket av trafikkfarlige legemidler eller narkotiske stoffer. Frydenlund har selv sittet i arbeidsgruppen som har hatt ansvaret for å utarbeide kravspesifikasjonene til testene. Han nevner en rekke svakheter ved testene som er på markedet:

Testene blir bare anbefalt brukt i temperaturer på mellom 15 og 30 grader. Store deler av året kan disse derfor ikke brukes.

Flere stoffer er vanskelige å oppdage. Folkehelseinstituttet (FHI) opplyser at dette spesielt gjelder stoffer som valium, Vival og Rohypnol. Dette er medikament som er mye brukt.

Det er også eksempler på at testene har gitt utslag på personer som ikke er ruspåvirket, ifølge FHI.

Frykter for tilliten

Frydenlund vil ikke la seg intervjue, men BT har fått tilgang til flere brev som er sendt til Politidirektoratet og Utrykningspolitiet om saken. Der stiller han seg svært kritisk til prosessen.

— For meg blir da spørsmålet hva en skal med en test der en ikke kan stole 100 prosent på resultatet, skriver Frydenlund, som mener innkjøp av spyttester må stoppes til det kommer godt nok utstyr på markedet.

Han antyder at politisk press er bakgrunnen for at Politidirektoratet ikke tar seg bedre tid.

— Dersom det skulle inntreffe alvorlige trafikkulykker der det påvises at fører var ruspåvirket og rett forut hadde vært testet med negativ utslag i ruskontroll, vil dette stille politiet i et svært dårlig lys og svekke både tillit og troverdighet, skriver Frydenlund.

Ser etter tegn og symptomer

I løpet av høsten blir anbudsrunden åpnet, og ved årsskifte vil en trolig være klar til å ta bruk i testene. Politiinspektør Jan M. Guttormsen i Politidirektoratet vedgår at det er svakheter ved dagens spyttester.

— Men det er viktig å understreke at utstyret skal brukes med omtanke. Vi må også se an personene, og testene skal sees i sammenheng med andre tegn og symptomer. Dette er et viktig tiltak for å øke trafikksikkerheten, sier Guttormsen.

Han understreker at spyttestene kun er en indikasjon, og at det også må avgis blodprøve ved mistanke.

Også fungerende distriktsleder i UP, Arvid Flæte, ser frem til å ta i bruk utstyret.

— Vi vet at det er altfor mange som kjører i ruspåvirket tilstand. Jeg tror dette vil føre til at vi vil klare å stoppe enda flere personer, sier Flæte.

For at spyttestene skal kunne tas i bruk må Stortinget gi klarsignal. Det må blant annet avgjøres hva grenseverdiene skal være.

— Forslaget er fremdeles ute på høring, og vi har ikke konkludert ennå. Det er mulig at spyttestene kan tas i bruk ved årsskiftet, men det er for tidlig å si, sier Sigrid Brattabø Handegard, politisk rådgiver i Samferdselsdepartementet.

Også hun understreker at dette kan være ett av flere tiltak for å øke trafikksikkerheten.

Bare et hjelpemiddel

Avdelingsdirektør Asbjørg Christophersen i Folkehelseinstituttet sier det er viktig å understreke at spyttestene bare gir en indikasjon på om førerne er ruset.

— Det er viktig å være klar over svakhetene, for eksempel vil ingen av dagens tester oppdage GHB. Spyttestene skal bare være et hjelpemiddel for politiet, og disse testene kan ikke alene brukes som fellende bevis. En må også ta blodprøve, sier Christophersen.