• Jeg har ikke hatt det så bra siden jeg bodde hos min mor. Og det er ganske lenge siden!

TRULS SYNNESTVEDT

Atle Mikalsen (50) har vært narkoman siden han var femten. I 35 år. Jobb har han ikke hatt siden han var 25. På rullebladet har han femten narkodommer, flere fengselsopphold og et hopetall med bøter. Han er uten familie og trygge venner. Har vært ut og inn på sykehus med lungebetennelser. Han er uføretrygdet, og for noen år siden ble han hiv-smittet.

— Bakkegaten er himmelen for meg, sier Atle. Tårene presser på mens han gir glimt fra sitt liv på «på kjøret».

Fra sommeren 2002 til desember i fjor bodde Atle i Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter i Bakkegaten, så ble han flyttet til en kommunal botreningsbolig.

— Men det fungerte ikke for meg, jeg ble isolert, sier han.

- Har prøvd det meste

Og siden i sommer har Atle igjen hatt adresse i Bakkegaten, med medisinering, legetilsyn, tre daglige måltider og miljøpersonell rundt seg hele døgnet. Og tv på hybelen.

— Jeg har prøvd det meste, sier han. Dagens 50-åring vokste opp på Lønborg og begynte med hasj som 15-åring.

— Det bare skjedde, jeg har ingen forklaring på hvordan det kunne gå som det gikk, sier han.

Nå er han mest opptatt av å beholde plassen sin i Bakkegaten, slik at han ikke havner «utpå» igjen. Det er fire år siden han har hatt en sak på seg.

— Må jeg flytte herfra, kan de like gjerne avlive meg, sier han.

Forstår bekymringen

Daglig leder i Bakkegaten, Gro Håheim, forstår Atles bekymring for å miste det trygge livet i indre Sandviken.

— En del rusmisbrukere har behov for å bo et sted der de er beskyttet og der det finnes kompetanse rundt dem, Atle er i en sånn situasjon nå, sier Håheim.

Sentrum sosialkontor har sagt seg villig til å betale for Atles trygghet i Bakkegaten frem til årsskiftet. Etter den tid frykter han at han kan bli plassert et sted hvor han blir billigere for kommunen, på et hospits uten tilsyn, i et miljø som lett kan få ham «utpå» igjen.

— Det er dessverre kommet dit hen at sosialkontorene ikke har midler til å bruke oss fullt ut. For første gang på lenge har vi nå åtte til ti ledige plasser. Samtidig vet vi at behovet er større enn noensinne, det er alarmerende, sier Håheim.

Brukes av politiet

Det er omsorgssenteret i Bakkegaten og hybelhjemmet i Bjørnsons gate som utgjør Frelsesarmeens rusomsorg i Bergen. Til sammen har de to stedene 69 plasser. I Bjørnsons gate kreves det total rusfrihet, i Bakkegaten er det ikke lov å ruse seg innefor husets fire vegger.

— Vi opplever nå tilfeller der sosialkontorene oppfordrer sine klienter til å be om å få bo på de fire akuttplassene vi har stående, forteller Gro Håheim. Hun har stor forståelse for kommunens vanskelige økonomiske situasjon, men er bekymret på vegne av klientene.

— Akuttplassene våre brukes av politiet som et alternativ til glattcelle, legevakt og sykehus bruker også disse plassene mye. Det er ikke sosialkontorene som skal fylle opp de få kriseplassene vi har, synes Håheim.

- Ikke dyrt

At botilbudet i Bakkegaten, med en døgnpris på 742 kroner, er dyrt, avviser hun.

— Ikke tatt i betraktning at vi holder lege, sykepleier, tre miljøterapeuter, en stor miljøarbeidergruppe, dertil driver vi både kjøkken og vaskeri, til sammen sytten årsverk. Klart sånt koster penger!

— Et bredt hjelpetilbud fra fagfolk er helt nødvendig, ikke minst tatt i betraktning at det stadig blir flere beboere som har trippeldiagnose, både rus, psykiatri og somatisk sykdom, mener hun.

— Kortsiktig sparing på dette området vil ganske sikkert koste på lang sikt, når sykehus og helsevesenet for øvrig må ta støyten for manglende innsats på omsorgsnivået, mener Gro Håheim.

BEKYMRET: Et bredt tilbud av fagfolk er helt nødvendig når stadig flere beboere har diagnoser innenfor både rus, psykiatri og somatisk sykdonm, sier Gro Håheim, daglig leder av Frelsesarmeens bo- og omsorgssenter i Bakkegaten. Kommunens trange økonomi bekymrer henne.<p/>FOTO: ARNE NILSEN