Hver tredje av de 33 ordførerne i Hordaland tror på dårligere kommuneøkonomi de neste fire årene, viser en rundspørring BT har foretatt.

Nesten like mange satser på at kommunen vil få bedre økonomi, mens den siste tredjedelen tror økonomien blir uendret. Fordelingen mellom optimister og pessimister var nesten prikk lik i fjor.

Fylkesmannen advarte

Det tyder på at få har tatt skrekken av signalene fylkesmann Svein Alsaker kom med da han samlet alle ordførerne på Solstrand i Os denne uken. Alsaker advarte om at veksten i frie inntekter stopper opp i 2008, etter noen år med kraftig vekst. Dermed gjelder det for kommunene å holde igjen utgiftsøkningen tilsvarende.

Det kan bli vanskelig, skal vi tyde svarene fra ordførerne. 21 av 33 tror de vil bruke mer penger på skole, mens 25 av 33 tror på flere ansatte i omsorgssektoren. Begge deler er viktige drivere på utgiftssiden av kommunebudsjettene.

Pengene må i hovedsak komme fra staten, for kun syv ordførere tror på ny eller utvidet eiendomsskatt. Å legge ned skoler for å spare penger, er heller ikke særlig aktuelt. Kun fem ordførere tror på færre skoler.

Tro og håp

I disse dager sitter ordførerne i budsjettkonferanser med rådmennene, og flere forteller at de allerede opplever innstramminger.

— Jeg er bekymret. Vi manglet 41 millioner i det første budsjettutkastet. Jeg liker det svært dårlig, men er redd det blir et nødbudsjett, sier Askøy-ordfører Knut Hanselmann (Frp).

Han er forundret over at såpass mange av hans kolleger er optimistiske.

— Bare de ikke får seg en karamell. Men ingenting ville glede meg mer enn om de har rett.

Blant optimistene medgis det at tro og håp er tett forent.

— Det er fortsatt ikke harmoni mellom det regjeringen bevilger til kommunene og utgiftene de pålegger oss. Dette må det bare gjøres noe med, og jeg har god tro på at regjeringen vil følge opp, sier Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap), ordfører i Voss.

Medaljens bakside

Også kollega Sigrid Brattabø Handegård (Sp) i Jondal er inne på samme argumentasjon. Utenom de rød-grønne partiene er tonen dystrere.

— Påplussingene har en bakside. Vi får stadig flere oppgaver og kostnader. Når utgiftene til renter, lønn og pensjoner også øker og skatteinntektene synker - da sier konklusjonen seg selv, sukker Nils Marton Aadland (H) fra Meland.

Bare seks kommuner i Hordaland er fortsatt på den statlige svartelisten. Dermed har handlefriheten økt kraftig for mange. Når pengene strømmer inn i kommunekassen, klør de fleste politikere i fingrene etter å bygge nytt, ansette flere og gi nye tilbud til innbyggerne.

Trangen til å bruke penger har trolig sammenheng med at hele 29 av ordførerne tror på befolkningsvekst i sin kommune. Kun Odda-ordfører Gard Folkvord tror på færre innbyggere, til tross for at de siste tiårene har vist jevn nedgang i hele indre Hordaland.

Høyredreining

Hele 19 av de 33 ordførere er ferske av året. Fylkesmann Svein Alsaker kan ikke huske en tilsvarende omveltning i ordførerkorpset. Kommunevalget i høst innebar en høyredreining i mange kommuner, noe som merkes i vår undersøkelse.

Ingen ordførere tror det vil bli mindre konkurranseutsetting, også kalt privatisering, de neste fire årene. Hver tredje tror det vil bli mer, deriblant alle fire Frp-ordførere. Motstanden mot eiendomsskatt er også klart størst blant de blå ordførerne.

Derimot tror 13 ordførere at det vil komme nye bompengeprosjekt i kommunen, om enn flere motvillig.

Disse ordførerne var ikke til stede da bildet ble tatt, men har svart på undersøkelsen: Inge Kallevåg (H) Bømlo, Sigrid Brattabø Handegård (Sp) Jondal, Astrid Farestveit Selsvold (Ap) Kvam, Synnøve Solbakken (Ap) Kvinnherad, Albrigt Sangolt (H) Sund, Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap) Voss, Nils Marton Aadland (H) Meland, Knut Hanselmann (Frp) Askøy.

Amundsen, Paul S.