— Pasientene er mer våkne enn tidligere, sier Kjell Kruger, lege ved Løvåsen sykehjem.

Ved sykehjemmet i Fyllingsdalen får nå 19 prosent av beboerne psykosemedisin. Gjennomsnittlig får 25 prosent av demente i Norge slik medisin.

Løvåsen sykehjem har hatt et sterkt fokus på å redusere medisineringen av demente etter at de var med på et forskningsprosjekt som viser at medisinen i de fleste tilfeller ikke behøves.

- Overforbruk

23 av 27 pasienter klarte seg like bra eller bedre uten psykosemedisinering, viser en undersøkelse av demente i Bergen og Oslo, som ble publisert i januar i år.

— Det betyr ikke at det er feil å gi medisin i en periode. Problemet er at de ikke slutter å bruke den, sier Harald Nygaard, professor og lege ved Universitetet i Bergen, som var med på prosjektet.

Universitetet i Bergen sto bak undersøkelsen, hvor 55 personer som brukte psykosemedisin deltok.

Halvparten av pasientene fikk sukkerpiller, mens resten fortsatte på psykosemedisin. Legene visste ikke hvem som var med i de ulike gruppene.

Nygaard mener resultatene viser at demente i stor grad medisineres unødvendig.

— Det er et betydelig overforbruk av medisin. Konsekvensene er at pasientene blir sløvet ned, de har lettere for å falle fordi blodtrykket ofte går ned. Muskulaturen blir svakere slik at det blir vanskeligere å stå på beina. Jo flere medikamenter de bruker, jo større er risikoen for at de har negativ innflytelse på hverandre.

- Kan føre til dødsfall

Unødvendig medisinering kan ha fatale følger, ifølge legen.

— Det kan indirekte føre til dødsfall, ved at en for eksempel får blodpropp etter et lårhalsbrudd. Studier viser også at legemidler kan være den umiddelbare årsaken til at eldre dør. Jo eldre de blir, jo mindre tåler de.

Etter å ha sett resultatene, strammet Løvåsen sykehjem sterkt inn på medisinbruken. I tillegg har sykehjemmet i ett år vært prøvekanin i forbindelse med innføring av digital journalføring. Kjell Kruger er leder for prosjektet, som nå skal utvides til syv andre sykehjem i Bergen.

Prosjektet er støttet av Norges forskningsråd med 4,5 millioner kroner.

- Redde liv

— Dette bidrar til at vi får god oversikt over pasientenes medisinbruk. En alarm går om vi er i ferd med å gi feil medisin. Om en pasient ikke er veid siste måneden, blir vi minnet på det. Oversikten fører til mindre feilmedisinering, og det bidrar til mindre bruk av psykosemedisin.

Systemet gir all informasjon om en pasient ved et tastetrykk.

— Vi slipper å løpe rundt for å ta kopier av journaler. 20 minutter spart kan redde liv i akutte situasjoner, sier sykepleier ved Løvåsen sykehjem, Tor Engevik.

Miljøet avgjørende

Harald Nygaard mener miljøet på sykehjemmet har stor betydning for å unngå unødvendig medisinering av demente.

— Pasientene trenger små og oversiktlige miljø, og de trenger personale som kjenner dem og vet hvordan de reagerer. På den måten kan personalet mestre dem på andre måter enn ved medisinering.

Nygaard er glad Bergen kommune satser på å utvikle et tryggere system for medisinering av pasienter.

— Det er glimrende tiltak. Men det gir ikke mindre ansvar til legene i forhold til å vurdere hvem som skal medisineres. Om fru Olsen er sint på grunn av smerter i foten, skal hun ha smertestillende og ikke beroligende. Dette vet legene ved å kjenne pasientene.

Bjørn Erik Larsen