Biskopene har i senere år engasjert seg sterkt i flere politiske konfliktsaker, ikke minst innenfor miljøspørsmål og deler av utenrikspolitikken.

Det siste utspillet som vakte oppsikt kom fra Møre-biskopen Odd Bondevik. Han oppfordret til sivil ulydighet i kampen mot gasskraftverk.

Er det helt uproblematisk at Kirkens ledende kvinner og menn går så sterkt ut i følsomme politiske saker? Meningene er delte, også blant teologer.

Inge Lønning misliker sterkt at biskoper og prester i kraft av sine stillinger engasjerer seg i kontroversielle politiske spørsmål.

Tidligere kirkeminister, Reidar Sandal (A) er et stykke på vei enig med høyremannen, og ordlegger seg slik:

— Det er en skjør balansegang, særlig i innenrikspolitiske spørsmål. Jeg er ikke sikker på at det alltid blir oppfattet som like positivt at de står frem på denne måten. Men jeg vil likevel ikke frata dem retten til å uttale seg, særlig når det gjelder saker som har med krig og fred å gjøre, sier Sandal, som var kirkeminister i årene 1995-97.

Nyttige innspill

Tidligere miljøvernminister Knut Arild Hareide (KrF) har et helt annet syn. Han mener at det bare er positivt at Kirkens kvinner og menn gir lyd fra seg også i «verdslige» stridsspørsmål.

— Kirken har et etisk fundament, og særlig i miljøsaker er det positivt at den viser en klar holdning. Selv fikk jeg kritikk fra biskopene da jeg i januar i fjor var med og åpnet for oljeboring i nord. Men jeg fikk samtidig innspill som var nyttige. Jeg ønsker i hvert fall ikke å ha en kirke som bare uttaler seg om teologi, sier Hareide.

- Ekstremt problematisk

Inge Lønning, derimot, er langt hardere på labben. Han har i ni år vært heldagspolitiker på Stortinget, men var som professor i flere tiår ansvarlig for å lede unge mennesker inn i preste- og prostegjerning. Enkelte av dagens biskoper har også sittet ved Lønnings kateter.

Selv om han har fått oppdragergjerningen noe på avstand, reagerer han skarpt på den «utglidningen» han har vært vitne til fra Kirkens side:

— Det blir uunngåelig en rolleblanding som skaper stor forvirring blant folk, og det er ekstremt problematisk når prester og biskoper engasjerer seg utenomparlamentarisk, sier han.

— Jeg aksepterer selvsagt at de som privatpersoner er imot at det for eksempel bygges gasskraftverk. Men når de etter at vedtak er gjort oppfordrer unge mennesker til sivil ulydighet, går de over streken. Da opptrer de direkte uansvarlig, fortsetter han.

Legge seg på rullebanen?

Inge Lønning mener at prester som andre med full rett kan si at dette eller hint kan de ikke være med på, fordi det strider mot deres samvittighet. Noe helt annet er det å oppfordre andre til fysisk å hindre at lovlig fattede vedtak blir iverksatt.

Han gjør seg et lite tankeeksperiment:

— En biskop må gjerne i sitt stille sinn være imot at regjeringen sender norske soldater til Afghanistan eller andre krigsområder. Men det skulle ta seg ut hvis de oppfordret folk til å legge seg ned på rullebanen for å hindre flyene i å ta av!

— Legger du ikke nå bånd på ytringsfriheten?

— Bare tilsynelatende. Vi lever riktignok i et fritt samfunn, og Kirken skal være opptatt av samfunnsspørsmål. Men man skal ikke delta i egenskap av prest eller biskop. Etter å ha blitt utnevnt som biskop bør man i hvert fall være ytterst varsom, sier han videre.

Biskop mot biskop

Etter hans skjønn gikk Kirkemøtet langt over streken da det for få år siden advarte mot oljeboring nordpå:

— Det må ha vært en misforståelse, for hvilket mandat hadde vel utsendingene til Kirkemøtet til å gi en slik uttalelse? I det konfliktspørsmålet hadde for øvrig biskopen i Sør-Hålogaland et annet syn enn kollegaen i Nord-Hålogaland. Er det da rart at folk ble forvirret og lurte på hva som virkelig var Kirkens syn, spør han.

Inge Lønning retter også pekefingeren mot sokneprest Einar Gelius som inviterte professor Per Fugelli til å tale fra prekestolen i Vålerengen kirke 1. mai et år. Fugelli brukte anledningen til å æreskjelle Frp.

— Det er all right å æreskjelle Frp, men han burde ikke fått gjøre det fra prekestolen, sier han.

BERGENS TIDENDE