• Selvsagt har enkeltindividet ansvar for bosset det hiver fra seg, sier førsteamanuensis i filosofi Lars Fredrik Svendsen.

— Men den individuelle ansvarsfølelsen blir pulverisert fordi hvert enkeltindivid bidrar lite til den totale bossmengden, sier filosofen til BT.

— Mitt lille bidrag kan umulig gjøre ting verre, tenker nok folk, men når alle tenker på denne måten, blir det et stort søppelproblem, sier Svendsen.

— Hva kan man gjøre for å bedre situasjonen?

— Jeg tror man må prøve å bevisstgjøre folk om at alle bidrar. Dersom alle yter litt, og går de få meterne til bosspannet, vil det komme seg. Jeg har mer tror på en slik bevisstgjøring enn på strenge bøter, slik de for eksempel har i Singapore. Der har man en ekstrem overvåking av individet. Det er ikke mulig å gjennomføre i Norge dersom vi ønsker å være et liberalt demokrati, sier Svendsen.

Han legger til at litt forsøpling er prisen man må betale for å ha et aktivt natteliv.

Kommunalråd Liv Røssland (Frp) er langt på vei enig med Svendsen.

— Hver bergenser har ansvar. Men man må spørre seg om hvorfor bosset ikke havner i bosspannene, sier hun.

Røssland tror dette til en viss grad skyldes at mange av bosspannene ofte er fulle.

— Når alt likevel flyter og spannene er fulle, er det lett å sette fra seg bosset på gaten. Jeg tror ingen av oss går helt hjem med en halvtom pommes frites-skål, man prøver å finne et sted å sette den fra seg, sier hun, og mener bossug, som de har imellom annet i København og Barcelona, bør være en idé også i Bergen.

— Jeg har tro på at en holdningskampanje om hvor galt det kan bli, kan gjøre bossituasjonen bedre.

— Men vil en holdningskampanje hjelpe?

— Det vil ikke være løsningen på alt, men jeg har mer tro på det enn på bøtelegging. Jeg er lite tilhenger av bøtelegging før man har tatt tak i problemet med fulle bosspann. Det blir det samme som å bøtelegge huseiere som har bossdunken sin stående på gaten fordi de ikke har noe annet sted å oppbevare den, sier Røssland til BT.