Mens foreldre i økonomisk vanskeligstilte familier oftere forsøker å leve opp til trendkrav og moter og gi barna det «alle andre» barn har, prøver de mer ressurssterke foreldrene i større grad å styre barnas forbruk.

— Man ønsker jo at barna skal ha det bra. Samtidig representerer på mange måter barna familien utad, det gir i tillegg barna gode forhandlingskort, sier forskningsleder Elling Borgeraas ved Statens institutt for forbruksforskning.

Han har vært prosjektleder for den norske delen av undersøkelsen.

Resultatet kan bli at forbrukerpresset oppleves sterkere for dem som har minst penger, mens de med mer velfylt lommebok i større grad går sine egne veier. Noe som igjen rokker ved den tradisjonelle skandinaviske likhetstanken.

Det er blant resultatene i den fellesnordiske forskningsrapporten «Utsatthet og forbruk i de nordiske velferdsstater».

— Når «de utsatte», som vi har valgt å kalle dem, setter tæring etter næring, får de det til å gå rundt, sier Borgeraas.

Det er når de skal unne seg eller barna noe utover det strengt nødvendige, at de velger bort seg selv.

Verdighet og sosial status

Skjerper utviklingen av forbrukersamfunnet forskjellen mellom fattig og rik? Forskningsrapportens resultater kan tyde på det. Situasjonen er forholdsvis lik i de tre skandinaviske landene.

Av rapporten fremgår det at foreldrene ønsker at deres egne barn skal ha de samme muligheter med tanke på ferie, hobby og fritid som andre barn, og at de økonomisk vanskeligstilte opplever det som et tap av verdighet og sosial status når de føler de ikke klarer det.

— Folk med dårlig råd prioriterer barna. Gjerne på bekostning av seg selv. Det kjenner vi også fra andre undersøkelser, sier Borgeraas.

Det medfører at foreldre velger bort egne behov som for eksempel tannlege, medisiner og andre utgifter for å kunne finansiere det forskerne kaller «sosiale nødvendigheter» som fritidsaktiviteter, en tur på McDonalds eller en mobiltelefon osv. Det koster å være «kul».

Dyrt å være fattig

Fattigdom forbindes ofte med skam og manglende fremtidstro. De intervjuede familiene med dårlig råd, skammer seg over situasjonen de er i, de føler at de blir sett på som annenrangs og de føler seg som ofre for omstendighetene. Det står i skarp kontrast til foreldre med god økonomi, som ga uttrykk for kontroll og innflytelse over egne liv.

De ressurssterke planlegger sitt eget forbruk mindre og handler etter behov. «De utsatte» har en stram økonomi som ikke muliggjør sparing. Dermed har de i stor grad heller ikke anledning til å kjøpe på salg. Låneopptak er ofte en kortsiktig løsning for å klare seg, «det er dyrt å være fattig».

Aleneforsørgere

Ifølge forskerne bak rapporten er arbeidsledigheten roten til mange av problemene. En ting er fraværet av god og stabil inntekt, et annet problem er mangel på nettverk som en jobb gir.

Undersøkelsen viser dessuten at de «utsatte» har et mindre nettverk i lokalmiljøet og i familien, og nettverk er viktig både for tilgang til informasjon om markedet.

I undersøkelsen er nesten samtlige veletablerte foreldre par, mens mange av «de utsatte» er aleneforsørgere. Aleneforsørgerstatusen oppleves ofte som skamfull.

Flere foreldre i denne kategorien oppgir i intervjuene at «det ikke skal synes på barna at de er alenemødre», som det heter i rapporten.

Hvor mange som befinner seg i kategorien «de utsatte» vet ikke Elling Borgeraas eller de andre forskerne ennå.

— Den neste oppgaven bør nok være å tallfeste dette.