EIRIK VIGSNES

Regnet øser ned og sølen skvetter på motocrossbanen. 13 år gamle Henrik er i sitt ess, og gir full gass, mens far står ringside og følger med.

Familien Skaiå solgte båten for å få tid og penger til Henriks store lidenskap. Solgangsvind og skjærgårdsidyll er langt unna. Her er det motorbrøl, fart og hestekrefter som gjelder. Side ved side står fedre (og noen få mødre) i regnet for å se sine håpefulle utfolde seg med dødsforakt.

De har for så vidt ikke noe valg. I motocross må foreldrene pent stille opp på alle treninger, blant annet av sikkerhetshensyn.

Tre ganger i uken pakker motocrossforeldre henger med sykkel og utstyr, og setter kursen for crossbanen.

— Det hender jeg hører foreldre klage over at de må stille på dugnad for fotballklubb, korps eller annet. De har ikke så mye å klage over, sier tobarnsfaren, som i sesongen bruker 12-15 timer i uken på trening med sønnen.

I helgene går turen gjerne til Stavanger, Gardermoen eller andre crossbaner, hvor det er stevne.

— Det er blitt en livsstil. Jeg får dele Henriks opplevelser på crossbanen, og treffer andre foreldre på trening og stevne, sier han.

Strekker seg

Familien Skaiå fra Vennesla er ikke unike. Norske foreldre strekker seg svært langt for å gi barna sunne og trygge fritidsaktiviteter, ifølge Ragnhild Brusdal, forsker i Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO).

— De ser på det som en investering i barnas trygghet og personlige utvikling, sier Brusdal.

Brusdal er ekspert på barn og unges levevaner og forbruk. Hun sier at 98 prosent av foreldrene i en spørreundersøkelse oppga at de prioriterte dette på topp i familiebudsjettet.

Pengene går til kontingenter, turer og nødvendig utstyr.

Håndball

Mens Henriks arena er crossbanen har storesøster Anja (17) funnet seg en aktivitet som er langt mer vennlig både for foreldrenes timeplan og lommebok.

I tillegg til tidsbruken, koster motocross mangfoldige tusenlapper i året til drivstoff, sykkeldeler, reparasjoner og utstyr (pappaen våger ikke å regne etter).

Husets håndballjente derimot, trenger bare en overtrekksdress, et par gode innesko og litt klister til hendene. Lagets drakt får hun når hun betaler årskontingenten på 400-500 kroner.

— Jeg er mye billigere i drift enn lillebror, men jeg tar litt igjen på klesbudsjettet, sier Anja.

Dyrt

Forsker Brustad sier at barna ofte etterspør de dyreste merkene. Og mange foreldrene gir etter.

— Prestasjon og sikkerhet knyttes til utstyr. Barna må ha de dyreste skiene for å hevde seg, og den dyreste hjelmen for å være sikker.

Mari Rysst, sosialantropolog i SIFO, har undersøkt unges organiserte fritid på Oslos øst- og vestkant.

— Vestkantbarn var med i flere og dyrere aktiviteter enn østkantbarn. Mange foreldre kuttet gjerne ned på eget forbruk til klær og mat for å finansiere barns organiserte aktivitet. Frykten for at barna skulle bli sosialt utestengt, var en av forklaringene foreldrene ga, sier Rysst.

Trygt

Familien Skaiå sier de bevisst har forsaket andre gleder for å bruke tid og penger på barnas fritid.

— Barn og unge som driver med idrett, er i et godt og trygt miljø. De er engasjert i noe de synes er gøy, sier de, og mener det er viktig for de unge at foreldre følger med på det barna holder på med.