Fremveksten av nye karismatiske menigheter som Levende Ord, Kristent Fellesskap og Kristkirken har fått tienden til å blomstre igjen. Det gamle prinsippet, som er omtalt helt tilbake til 1. Mosebok i Det Gamle Testamentet blir forkynt med stor frimodighet av pastorer og eldstebrødre. Og stadig flere aktive kristne gir 10 prosent av alt de tjener til menighetens arbeid.

Også i miljøer i Den norske kirke praktiseres tiende.

— Jeg vet om mange som i praksis gir tiende. Men da sprer de gjerne gavene til flere formål. Noe går til menigheten, noe til misjonsarbeid og noe eksempelvis til Kirkens Nødhjelp. Mange i Kirken gir like mye som frikirkefolk, sier direktør Erling Pettersen i Kirkerådet til Bergens tidende. Han mener at tiende er et sunt og godt prinsipp for givertjeneste.

10 millioner

Det finnes ingen samlede oversikter over hvor mye kristne ofrer i tiende. Men tall fra tre av byens nyere menigheter gir en klar pekepinn om at millionene ruller inn på denne måten. Informasjonssjef Bjørn Olav Hammerstad i menigheten Levende Ord på Kråkenes regner med at medlemmene der gir om lag 10 millioner kroner i året i tiende og andre former for fast givertjeneste. I Kristkirken på Minde kommer tre av i alt fem millioner kroner inn på samme måte. Pastor Per Kristing i Kristent Fellesskap i Møllendalsbakken legger til at hans menighet får inn fire av et budsjett på åtte millioner kroner inn som tiende. 300 av i alt 700 medlemmer deltar i denne faste givertjenesten.

Gi Gud brutto

— Å gi tiende er en sentral del i vår kristne undervisning. Tiende er et løft for menigheten, og til stor velsignelse for den enkelte. Det er fantastisk å se hvodan dette prinippet fungerer. Dette er ikke noe lykkehjul. Men vi har Guds ord på at når man setter Guds rike først, får man også et liv i velsignelse, og det man trenger av materielle ting sier Kristing.

Han legger til at menighetens pastorer mer enn gjerne ser at tienden skal utgjøre 10 prosent av bruttoinntekten.

— Vi ser jo også litt humoristisk på dette. Derfor sier vi at det ikke er noen grunn til at skattevesenet skal få forsyne seg av bruttoinntekten, mens Gud må nøye seg med nettoinntekten, sier han.

Renessanse

Pastor Reidar Paulsen i Kristkirken på Minde forteller at man anbefaler medlemmene å gi tiende - eller hellige gaver, som han også kaller det. Ikke alle medlemmer har valgt å praktisere tiende, men stadig flere gjør det. I Kristkirken tas tiende opp i forkynnelsen med lange mellomrom. De som gir, velger enten giro, eller kommer med en konvolutt en gang i måneden.

— Det er nok riktig å si at tiende har fått sin renessanse. Å legge de første 10 prosentene av det de tjener til side for Guds rike er en god måte å forvalte penger på, hevder Paulsen.

Tiende betyr også mye for virksomheten i Levende Ord, forteller Hammerstad.

Skattelette

— Vi forkynner tiende og tror dette er en god ordning. Men vi inngår ikke egne kontrakter, der medlemmer forplikter seg på å måtte gi 10 prosent. Derfor har vi heller ingen oversikt over hvor mange som praktiserer dette. Men mange gjør det. De sender enten pengene over giro, eller legger tienden i konvolutt i offerkurvene på møter, og spesifiserer på eget ark at dette er tiende, sier Hammerstad. Hans medlemmer er i motsetning til Kristent Fellesskap og Kristkirken godkjent for ordningen, der man får skattefradrag for gaver opp til 6000 kroner. Det betyr en skattelette på inntil 1680 kroner, hvis man får registrert og kvittert for gaver på et slikt beløp.

Prinsippet om tiende har også en viss plass i de store lutherske misjonsorganisasjonene.

— Vi har vært tilbakeholdende med å forkynne at man skal gi tiende, men synes det er et godt og bibelsk prinsipp. Vi oppmuntrer sterkt til fast og personlig givertjeneste, men uten å pakke tienden på folk. Samtidig ser vi at mange av dem som gir tiende, opplever stor velsignelse ved det. Flere og flere misjonsfolk blir seg mer og mer bevisst på verdien av regelmessig givertjeneste med faste beløp til Guds rikes arbeid, sier generalsekretær Karl Johan Hallaråker i Indremisjonsforbundet.