Da han la ut fra Frognerseteren 18. juli, var det 30 varmegrader. Samme kveld kontaktet han konen Kari hjemme på Ski utenfor Oslo, og fortalte at han var helt dehydrert og ikke klarte å ta til seg næring. — Jeg hentet ham, og han ble hjemme i to dager mens vi omtrent brukte et hovedfag i psykologi for å motivere ham til gjøre et nytt forsøk, forteller hun, og smiler.

Glad for å få cola

Med flagg, samt cola og en megastor melkesjokolade (mannens yndlingsføde) i sekken er hun, sønnen Øyvind (17) og Grethe Norgård Støle, en venn av familien, på vei oppover til Rundemanen for å møte fjellfareren sin. Noen timer tidligere på dagen ringte han fra Arna, og sa at han regnet med å være ved Rundemanen rundt klokken seks. Og det viser seg å være meget god timing: Da vi nærmer oss masten rundt klokken 17.45, langer Øyvind ut foran oss og vinker til en skjeggete mann med sekk. Andreas Pihl er ikke forberedt på at BT er en del av velkomstkomiteen, men tar det pent, særlig da konen drar frem godsakene.

— Det er langt mellom cola-automatene på Hardangervidda, smiler han. Vi snakker med en mann med like stor colaavhengighet som Davy Wathne.

Kontrast til kontorlivet

— Hvorfor ville du gå denne turen?

— For å bevise for meg selv at jeg kan gjøre noe konkret som det står lite grann respekt av, svarer Pihl. Han forteller at han undervurderte væskebehovet sitt kraftig den første, meget varme dagen, og at det var grunnen til at han kollapset.

— Jeg brukte noen timer da, på å bestemme meg for å gå på nytt, sier Pihl, som la ut fra Frognerseteren én gang til.

— Det er veldig viktig å ha en forståelsesfull kone som lar meg være borte i 16 dager, mener han. For Andreas Pihl var ikke tvil om at han ville gå de 47 milene alene.

— Alltid ellers, på jobb og hjemme, må jeg forholde meg til andre mennesker. Nå kunne jeg gå når jeg ville, stoppe når jeg ville, jeg hadde bare meg selv å ta hensyn til, sier Pihl. Til vanlig er han avdelingsdirektør i Finansnæringens Hovedorganisasjon i Oslo, og der har han jobbet i tretti år.

Innestengt i betong

— Jeg sitter innenfor fire vegger av glass og betong, med utsikt mot Drammensveien. Da er det veldig fint å kunne gjøre noe helt annet, mener direktøren, som hver sommer de siste årene har jobbet som hyttevakt for Den Norske Turistforening. På turen fra Oslo har han overnattet på turisthytter, og derfor klart seg med en sekk på ti kilo - og kart for 800 kroner.

Med dagsetapper på opp til 4,5 mil har han gått blant annet over Krokskogen, Norefjell, Hardangervidden og Bergsdalen, før han i totiden i går nådde frem til Arna. Herfra gikk han opp Kvamsdalen til Nordhytten og Vikinghytten før han rundet Rundemanen og traff familien sin igjen.

Rundemanen tretti år etter

— Hvor lenge siden er det du gikk her sist? lurer fotografen på vei ned mot Brusehytten. - Det var i 1973, svarer Pihl uten betenkningstid. Han er født i Molde, men bodde i Bergen en tiårsperiode frem til han flyttet østpå for tretti år siden. Her i byen fikk han med seg både realskole, gymnas og det som den gang het Bergen Tekniske Skole, samt flere 7-fjellsturer. Men Bergen ga han også smaken på noe annet:

— De har lovet å kjøpe hvit dame..med makronbunn! sier søtmonsen til meg, mens damene går like foran oss. Og blir skuffet da konen kan fortelle at byens konditorer ikke lager hvit dame om sommeren. Heldigvis har hun en overraskelse i bakhånd: Selv om familien skal bo hos Grethe Norgård Støle noen dager, ville hun at han får litt ekstra luksus første natten:- Jeg har bestilt rom på hotell til oss to, røper hun til meg. Mens Andreas Pihl trolig mest av alt drømmer om å få skifte sokker Han hadde med tre par, men bare ett av dem var gode å gå i. Nå går de nesten av seg selv.

SISTE ETAPPE: - Skal jeg ta sekken, spør sønnen Øyvind da vi nærmer oss Brusehytten. Og Andreas Pihl lar seg ikke be to ganger.<p/> EIRIK BREKKE (foto)