Politidirektør Ingelin Killengreen startet i 2005 en endeløs kamp for å få Justisdepartementet og statsråd Knut Storberget til å satse på nye datasystemer for politiet. Hvert eneste år fikk hun nei. Til Gjørv-kommisjonen sa Killengreen at hun til og med ble nektet å ta av Politidirektoratets driftsbudsjett for å igangsette et forprosjekt. I budsjettet for 2011 trosset hun regjeringens forbud og igangsatte forprosjektet.

— Vi ba om pengene hvert eneste år, sa Killengreen til Bergens Tidende etter høringen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i går.

Kunne ikke fortsette

- Siden du har uttrykt bekymring så mange ganger uten å få gjennomslag - var du usikker på om du ville fortsette som politidirektør?

— Det tok ikke veldig lang tid før jeg sluttet, etter at jeg hadde vært på en høring i Stortinget om IKT-situasjonen i politiet.

- Det fikk altså den konsekvensen at du sluttet?

— Ja, det er riktig det. Det var omstendigheter rundt IKT-satsingen, som jeg ikke fikk gjennomslag for og som jeg ikke nådde frem til Justisdepartementet med. Derfor mente jeg at andre koster kunne komme inn og gjøre dette på en annen måte. Jeg syntes ikke jeg kunne fortsette slik som situasjonen var, sier Ingelin Killengreen.

Dermed bekrefter og forsterker Killengreen det hun fortalte Gjørv-kommisjonen, som i sin rapport etter terrorangrepet skrev:

«Kampen for større IKT-budsjett, og uenigheten rundt IKT, var avgjørende for at hun valgte å slutte i stillingen som politidirektør».

Informerte Stortinget

- Var Stortinget i denne perioden godt nok informert om den alvorlige situasjonen med IKT-systemene? Og bør politidirektøren kunne formidle til offentligheten så alvorlige bekymringer som du har hatt om dataproblemene i politiet?

— Jeg fikk informert om det i høringen på Stortinget. Systemet hos oss er imidlertid slik at Stortinget bare kjenner eller forholder seg til statsråden. Hvis Stortinget ønsker noe mer, må man eventuelt be om at embetsverket stiller sammen med statsråden. Det er Stortingets ansvar å be om det, sier Killengreen.

Regjeringens detaljstyring

Datasystemene Killengreen ønsket å prioritere inkluderte både et nytt operativt system og straffesakssystem. Det inkluderte blant annet dataterminaler i politibilene og håndholdte enheter.

Det er tidligere avdekket at de gamle datasystemene er årsaken til at straffeloven av 2005 ennå ikke har trådt i kraft, og tidligst vil gjøre det i 2016/2017. Gamle datasystemer gjør også at politiet ikke kan gjøre seg nytte av internasjonalt politisamarbeid i regi av EU.

På høringen i Stortinget gikk også Killengreen hardt ut mot Justisdepartementets detaljstyring, mål- og rapporteringsstyring og politiske prioritering.

— Det vanskeliggjorde arbeidet mitt og begrenset min handlefrihet, sa Killengreen. Hun viste til Politidirektoratet måtte rapportere på 120 ulike områder – noe som båndla store ressurser.

Vekker oppsikt

Stortingsopposisjonen synes det er oppsiktsvekkende at Killengreen gikk av protest:

— Vi må finne ut hva som var den direkte foranledningen til hun gikk av. Det er interessant å spørre tidligere justisminister Knut Storberget om dette, sier Trine Skei Grande (V).

— Hun ble absolutt ikke tatt på alvor. Det er spesielt at en toppbyråkrat går av i protest mot manglende gjennomslag for en viktig faglig prioritering, sier Anders Anundsen (Frp).

— Jeg syntes det var rart at hun tok en ny periode som politidirektør, siden hun har beskrevet mange år uten å nå frem, sier Per-Kristian Foss (H).