Nå krangles det om hvem som skal ta regningen.

— De får indrefileten av oss. Da må de bære sine egne kostnader, sier byråd for klima, miljø og byutvikling, Lisbeth Iversen (KrF).

Hun er klar på at det er utbyggerne som må bære regningen når Grønneviksøren skal legges til rette for bygging av boliger. En av dem er Studentsamskipnaden i Bergen (SiB) som har planlagt byggestart for 500 studentboliger på Grønneviksøren i år. I dag presenteres vinneren av arkitektkonkurransen, men finansieringen kan ryke hvis giftregningen øker.

  • Sånn som vi ser det nå, klarer ikke vi å ta hele regningen selv, sier Egil T. Pedersen, administrerende direktør for SiB.

Les også: Et politisk spørsmål

Han var enda tydeligere i et brev sendt til byrådsavdelingen for byutvikling like før jul.

«Konsekvensen av et slikt krav blir at vi ikke kan se at det er mulig å gå videre med prosjekteringen», skriver Pedersen i brevet.

Uakseptabelt og kritisk

At det vil koste penger å få Grønneviksøren byggeklar er det liten tvil om. I en omfattende risiko— og sårbarhetsrapport (ROS-analyse) utført av konsulentselskapet Cowi pekes det på en rekke forhold:

  • Ingen av de vurderte områdene tilfredsstiller normverdier for norsk jord.
  • Forurensing spres til planter i uakseptable konsentrasjoner.
  • Forurensing spres til Møllendalselven i kritiske konsentrasjoner

ROS-analysen konkluderer med at det er «åpenbart at de aktuelle området er forurenset», at det «eksisterer en viss helserisiko ved utbygging på området» og at «området er generelt lite egnet som byggegrunn».

Gammel fylling

Kanskje ikke så rart. Det meste av reguleringsområdet ligger der det var en nedlagt avfallsplass eller ukontrollert fylling i perioden 1945-1975. Senere er området også brukt til dumping av asfaltstøv.

  • Min umiddelbare reaksjon er at dette er som ventet. Det er ingen spesielle utfordringer vi ikke har vært klar over, sier Lisbeth Iversen.

Overrasket eller ikke, skal området tilrettelegges for boliger må forurenset masse byttes med nye, rene masser.

I tillegg må byggene i stor grad fundamenteres med pæler på mellom 12 og 20 meter ned til fjellgrunn. Blant annet på grunn av fare for utrasing av grunnen mot Store Lungegårdsvann og fordi ekstra belastning på grunnen kan presse enda mer gift ut i grunnvann og Store Lungegårdsvann.

Flom og oversvømmelse

På toppen av det hele slås det fast i ROS-analysen at det må foretas omfattende arbeider for å sikre mot flom og oversvømmelse.

«Sannsynligheten for at en flom av betydelig størrelse vil kunne oppstå i løpet av de neste 200 år er svært stor. En slik hendelse vil kunne forårsake alvorlig skade på eiendom og menneske», heter det i rapporten. Det anbefales blant annet flomvoll og kanalsystemer for å avlaste Møllendalselven, samt at byggene heves.

— Alle utfordringene lar seg løse teknisk, sier Arne Mattiessen, rådgiver i avdeling for plan og geodata i Bergen kommune.

— Både problemene med forurensingen i grunnen og utfordringene med vannivåstigning løses med å heve bygget og fundamentere det på pæler.

Avventende utbygger

Svein Kjelstrup Olsen, som eier tomten på andre siden av Møllendalselven, har ikke hørt om ROS-analysen.

Kjelstrup Olsen fikk nei av bystyret til å bygge et høyhus på sin tomt og avventer nå kommunens reguleringsplan for området.

Han sier at de private utbyggerne er innstilt på å ta kostnader med pæling og tilretteleggelse av tomten.

  • Men det er en sammenheng mellom hvor mye kostnader vi kan ta og hvor mye vi får lov til å utnytte tomten, sier Kjelstrup Olsen.
Eirik Brekke
ARNE NILSEN (ARKIV)