Der er de inntil videre trygge. Men nå er det snakk om å rydde opp, siden giften lekker ut i Byfjorden. SFT er bekymret.

Dersom mudderlaget, eller sedimentlaget, som har bygd seg opp gjennom hele byens historie, må fjernes, blir det arkeologiske materialet plutselig utsatt. Det kan ikke Riksantikvaren se rolig på. Opprydding må derfor skje i en kontrollert prosess som tar vare på, og sikrer, funnmaterialet. En slik kombinert opprydding har aldri tidligere vært prøvd.

Pilotprosjekt

Å teste ut skånsomme og sikre teknikker for å fjerne giften og samtidig redde arkeologisk materiale blir et pilotprosjekt.

Hvis det blir satt i gang på Vågen er det en enorm jobb som også innebærer konserveringskostnader og gjenstandsrapporter. Et slikt prosjekt vil vekke like stor oppsikt som Bryggen-utgravingen gjorde i 1960-årene.

Håkon Kryvi i Fylkesmannens miljøavdeling er leder for styringsgruppen som 1. desember la frem den omfattende tiltaksplanen for opprydding. Vi oppfatter rapporten slik at fjerning av bunnslammet miljømessig er mest forsvarlig. Rimeligst er tildekking. Men det vil sette de arkeologiske funnene i fare. Giften er der fortsatt, og kan bli et problem for kommende generasjoner.

Det blir derfor spennende å se hva SFT, Fylkesmannen og byens politikere til slutt bestemmer seg for. Svaret får vi neppe før ut på forsommeren.

Lekker ut

Giften i sedimentlaget lekker ut i Byfjorden. Det er ikke akseptabelt.

Skipspropeller og bølger virvler opp bunnslammet som igjen kan bli ført ut av Vågen av tidevannsstrømmen. Noe kan også bli blåst på land. Bunndyr og blåskjell tar opp giften, og disse kan igjen bli føde for fisk og fugl. Situasjonen er med andre ord uholdbar.

Giften kan påvirke oss lokalt, men sprer seg også med kyststrømmen og ut i havet der den blir tatt opp av fisken. Vi vet at PCB til slutt hoper seg opp i nordområdene og innebærer et betydelig problem for livet der.

Uansett hva som blir valgt, byr begge alternativer på store utfordringer. Og tiltaket kommer til å bli svært kostbart. Trolig må det bli en kombinert kommunal og statlig oppgave.

Vil fjerne mudderet

Bunnsedimentene har stedvis en løs struktur og tildekking med tung grus og sand vil trolig presse underlaget sammen. Det kan ødelegge mange av gjenstandene. I tillegg vil det gjøre en arkeologisk utgraving senere atskillig mer kostbar, og kanskje stoppe den helt.

Det er uheldig, for her ligger massevis av gjenstander fra byens lange historie. Vi vet om hele skipslaster etter forlis. I 1979-81 undersøkte dykkerklubben Boblen noen små felt på oppdrag fra museet, i tillegg til overflaten.

– Funnmengden var rett og slett enorm, forteller amanuensis Arild Marøy Hansen, og legger til at Vågen er indrefileten for en marinarkeolog i Norge.

Bergens Sjøfartsmuseum ønsker derfor å fjerne giftmudderet.

En miljøutfordring

Kryvi er ikke uenig, men det byr også på miljømessige og tekniske utfordringer.

Det kan bli problematisk å mudre giftsedimentene uten at de blir virvlet opp og gjør skaden enda større. Hvis det skjer, vil hele fjordsystemet utenfor bli skadet. Derfor må det først testes ut forskjellige pumpemetoder, og slik uttesting er i gang.

– Hvis vi får mudderet trygt opp, har vi bedre kontroll med giften. Vi kan lagre massene, eller destruere ved brenning. Overskuddsvannet må renses. Men det mest spennende er bakteriell nedbryting. Den prosessen er ennå ikke helt utprøvd, og vi håper på et pilotprosjekt i Bergen, sier Håkon Kryvi.

Statlig oppgave

Til slutt er det spørsmålet om finansiering. Uansett hvilken løsning som velges, blir dette kostbart. For det er ikke bare Vågen i Bergen havn som er forurenset. Samme problemet er i Puddefjorden, ved Ubåtbunkeren, Kirkebukten Nøstet og Jekteviken. Store Lungegårdsvann er også sterkt forurenset, men der er bunnsedimentene stabile, og det er liten og ingen utlekking av giftstoffer.