Siren Bakketun fikk giardia i november 2004. Hun er fortsatt syk av ettervirkningene, og vet ikke hvor lenge det vil vare. Forurenset drikkevann har kostet henne dyrt, også økonomisk. Det kan dreie seg om mange hundre tusen kroner.

Siren har fått beskjed om at hun vil få erstatning for inntektstap, men dette vil ta tid.

Store utgifter

— Akkurat nå får jeg utbetalt 3700 kroner i måneden i sykepenger. Hadde det ikke vært for mannen min, måtte jeg ha solgt hus, bil og praksis.

Klinikken var helt stengt i et halvt år før hun fikk inn en vikar. Om hun klarer å få den på fote igjen, vet hun ikke helt.

— Det er ille å få en så dårlig start. Jeg hadde helt fulle lister med pasienter før jeg sykemeldte meg. Nå vet jeg ikke om de vil komme tilbake, sier hun til Bergens Tidende.

Det er store utgifter forbundet med å holde praksisen i gang, ca. 15.000 kroner i måneden kan det bli.

— Dette skal kommunens forsikringsselskap Gjensidige dekke, men det krever masse dokumentasjonsarbeid fra måned til måned fra min side, og utbetalingen skjer etterskuddsvis. Det er ikke lett å få det hele til å gå rundt, sier hun.

Fikk ikke svar

Siren Bakketun tok tidlig kontakt med både kommunen og Gjensidige i erstatningsspørsmålet.

— Men det skjedde ingen ting, jeg fikk ikke svar engang. Først da jeg engasjerte advokat, kom det fart i sakene og utbetalingene begynte å komme, sier hun.

Nå har hun vært helt sykemeldt sammenhengende i ett år.

— Den første tiden etter giardia-angrepet presset jeg meg selv til å jobbe i et halvt år. Jeg hadde ikke mulighet til å sykemelde meg fordi jeg var i oppbyggingsfasen av den nye praksisen, og hadde ikke krav på sykepenger.

Usikker behandling

Siden giardia er en forholdsvis ny sykdom i Norge, var det ikke klart noe behandlingsopplegg for de som ikke ble friske etter to sterke antibiotikakurer.

— Jeg ble henvist til Haukeland i april 2005, og siden har jeg vært med i diverse forskningsprosjekter, forteller Siren Bakketun.

— Problemet er at ingen vet hva som kan gjøre meg frisk. Flere kurer har vært prøvd uten suksess, i alle fall i mitt tilfelle. Nå har jeg fått påvist asteni, en utmattelsestilstand som ingen vet hvor lenge vil vare, og de har funnet endringer i hjernen min etter en EEG-undersøkelse. Det viser seg at informasjon som hjernen min nå får inn, ikke blir bearbeidet like effektivt som normalt. Og jeg har fremdeles mageplager og intoleranse for diverse matvarer som for eksempel hvetemel og sukker, sier hun.

Siren Bakketun er sykmeldt ut året og håper hun skal være i jobb igjen i 2007.

— Men jeg vet jo ikke. Det er dem som hevder at en tilstand som denne kan vare i tre år og mer enn det.

Friluftsmenneske

Siren er aktiv idrettsjente, hun har trent jevnlig, gått på skigymnas og alltid vært et friluftsmenneske. Fjellturer om sommeren og skiturer om vinteren har vært en viktig del av livet henne. Nå må hun ta bilen til butikken, selv om det bare er fem minutter å gå, og selv det å skyve handlekurven er et ork. Det hjelper ikke å trene. Det blir hun bare mye verre av.

— At jeg må holde meg mye i ro går sterkt ut over mitt sosiale velvære. Familien min, mannen min og hele mitt sosial nettverk lider under dette, sier hun.

Siren giftet seg i august 2004, like før hun ble syk.

— Familieforøkelse er ikke å tenke på i denne situasjonen. Jeg har nok med å holde meg på beina selv. Det er som om hele livet mitt har parkert. Jeg kommer ikke videre verken med det ene eller det andre. På en «god» dag kan jeg handle og gjøre litt husarbeid, men en «god» dag blir fort til en dårlig dag hvis jeg gjør for mye. Jeg har for eksempel ikke handlet klær siden jeg ble syk. Det er for slitsomt å gå i butikker. Da må jeg regne med å være helt utslått i flere dager etterpå, sier hun.